Siden jeg visstnok “representerer en blogg som er blant landets beste” (her er det noen som prøver å få brun nese), ble jeg også i år invitert til å sitte i den såkalte Tordenbloggjuryen. Nå viser det seg at Sonitus-folka har ombestemt seg i siste liten og starter cup heller enn fjorårets juryeordning, så det eneste jeg slik sett bidro med var i nominasjonsprosessen. Det betyr at lista mi nok ikke kommer til å bli lagt ut på Tordenbloggen i år slik som i fjor, men det betyr selvsagt ikke at jeg ikke legger den ut her. (For det gjør jeg åpenbart - bare se under.)

I vant stil må vi presentere noen godbiter her på venstresida.net som viser at jula står i marxismens ånd. Denne gangen skal vi anbefale litt oppbyggelig kapitalismekritisk førjulslesning.

Jeg vet at enkelte mener at julehefter ikke skal leses før julaften. Slik hadde jeg det også i barndommen. Det fine med å bli voksen er derimot at du kan gi blaffen i alle slike gamle konvensjoner, og gjøre som du har lyst til. For meg har det derfor blitt en tradisjon å kose meg med julehefter i førjulstida i stedet. På julaften har man jo uansett ikke tid, og ofte ikke i romjula heller. Desember er derimot en fin måned for å kose seg med en avlang kopp med gløgg og et godt og varmt julehefte med oppbyggelig marxistisk innhold.

Siden det er tirsdag, tilbyr vi i dag et lite knippe B-actionfilmer fra forgangne tiår. Virkelig nostalgisjokk dette:

Fifty/fifty

BORTE: Hvem tok livet av spenningsseriene i overgangen fra 80- til 90-tallet?

Jeg har, muligens som kjent, en noe over middels interesse for tegneseriemediet. Kanskje på grensen til det sykelige, vil noen si, men siden jeg har hovedfag i teoretisk fysikk, bidrar tegneserieinteressen, sammen med interessen for sosialistiske framtidsvisjoner som Star Trek, og for god britisk satire som Monty Python til å opprettholde en viss nødvendig nerde-kred.

Seriemarkedet har forandret seg mye siden jeg var en liten pjokk på 80-tallet som aldri brukte lommepengene på godteri, fordi jeg ville spare alt til å kjøpe tegneserier. En av de mest dramatiske endringene er det jeg vil betrakte som den store seriedøden først på 90-tallet

At noen serier går under, og nye dukker opp, er ikke unaturlig, og har skjedd kontinuerlig siden seriebladene oppsto. Det som gjør denne perioden spesiell, er at en lang rekke av de den gang lengstlevende seriebladene i Norge - serieblader som hadde overlevd i mange tiår - en del siden 50- og 60-tallet - plutselig gikk under samtidig. Jeg mener dette er en litt for tydelig trend til å være tilfeldigheter - et annet moment er at det i stor grad gjelder samme type blader - spenningsserier rettet hovedsakelig mot ungdom.

Det er kanskje en klisjé, men etter hver som jeg har blitt eldre har i hvert fall jeg fått et mer kjært og nært forhold til stedet hvor jeg vokste opp. Det er kanskje noe som gjelder for fler enn meg. Mens man i tenårene, og først i 20-årene er opptatt av å stable på beina et eget liv, og få oppveksten litt på avstand, får man et litt mer avslappet forhold til sin egen oppvekst når man nærmer seg 30-åra.

Kanskje er det geografiske aspektet rundt dette ekstra tydelig for oss som kommer fra bygda. Mange som har vokst opp i rurale strøk flytter inn til større byer for å studere, og "frigjøringen" fra egen fortid blir ekstra skjerpet ved at den får drahjelp av en del kulturforskjeller som gir opphav til skuling og anklager om "bygdedyr", "byfis" etc. på ulike sider av konflikten.

I flere runder nå har jeg argumentert for at lokalbefolkninga på Frøya fortjener en såpass langsiktighet, at når fylkeskommunen går inn for å bygge ny videregående skole sammen med kulturhus, bør vi være en langsiktig partner og gå inn for en 15 års leieavtale, og ikke bare 10 slik samtlige andre parti på Fylkestinget har ment - fram til på onsdag.

LETTSKREMT: Rødts fylkestingsrepresentant fryktet at noen andre skulle stikke av med hele æra for vedtaket som ble gjort.

Vel - det har nok en gang vært Fylkesting i Sør-Trøndelag, og den klart største saken i dette oktobertinget var selvsagt budsjett 2011 og strategiplan 2011-2014: http://pa.stfk.no/utv_caseinfo.asp?utvalg=FT&caseno=910908&dayno=89&Year...

Her presenterte selvsagt posisjonen, bestående av Ap, SV og Sp et felles forslag, mens opposisjonen bestående av H, Frp, KrF og V presenterte sitt forslag. Hva med Rødt? Jeg presenterte selvsagt mitt helt eget forslag. (Det er gjengitt under, sidetall refererer til fylkesrådmannens innstilling som er den tjukke blekka her: http://pa.stfk.no/pa_fulltekst/Vedlegg/835405_1_1.PDF )

For noen uker siden ble jeg spurt av Palestinakomiteen i Trondheim om jeg hadde lyst til å være med på deres gave til Trondheim torsdag 21/10. For å gjøre noe litt annet enn de vanlige demonstrasjonene og torgmøtene, hadde PalKom denne gangen bestemt seg for noe litt mer kulturelt - høytlesning av arabiske eventyr fra 1001 Natt på ulike steder i byen. Selv om jeg ble litt overrasket over at PalKom-folka åpenbart trodde at apellstemmen også gjør seg til koselig eventyrfortelling. På den annen side viste det seg jo at eventyrene var fulle av sex og vold (slik norske folkeeventyr også var det før de ble sensurert av Asbjørnsen og Moe), så kanskje forlarer det saken. Les forøvrig mer (eller mindre) hos Adresseavisen: http://www.adressa.no/kultur/utguiden/article1540275.ece

Egil Roger Olsen er nok et eksempel på at Rødt-folk er rolige og rasjonelle systemkritikere med et kunnskapsbasert virkelighetssyn: http://www.dagbladet.no/2010/10/04/magasinet/fotball/egil_drillo_olsen/p...