STØRRE OG STØRRE: Årets 1. maitog var også i Trondheim større enn på mange år.

Som alle år vil vi på Venstresida.net gi en kort multimedial rapport fra årets 1.mai i Trondheim.

Med nesten 2500 deltagere (og mange i tillegg som betraktet toget), var det en solid markering av 1. mai i Trondheim i år. I følge LO det største toget siden årtusenskiftet.

Etter utallige oppfordringer fra folk som ikke rakk seg på Prinsensgt. 14 på Rød 1. mai - undertegnedes 1. mai-appell - på video, og i tekstversjon!

GANGSTA-WALK: Alvorlig i blikket. Målbevisst gange. Slåss for akademisk sjølstyre.

I løpet av 2012 har Sør-Trøndelag Fylkeskommune delt ut 120 millioner kr i regionale utviklingsmidler. 45 millioner har hele fylket som nedslagsfelt. De resterende 75 millionene blir spredt ut til alle fylkets kommuner, men den kommunen som stikker av med den overveldende største delen av potten er Trondheim kommune som får 12,6 millioner.

Det er et paradoks at så mye av midlene som skal gå til regional utvikling havner i Trondheim. Selv om Sør-Trøndelag som fylke er i vekst, er det mange kommuner som sliter med fraflytting, bl.a. Holtålen og Tydal i fjellregionen og Osen og Roan på Fosen. I en del kommuner som holder stand, som f.eks. Røros og Midtre Gauldal, skjuler gjennomsnittstallene en kraftig sentralisering innad i kommunen, som gjør at mange bygder utarmes.

Den viktigste problemstillingen vår verden står overfor i tiårene som kommer er hvor vidt og eventuelt hvordan, vi kan kombinere en økonomi som trenger kontinuerlig vekst for å ikke være i krise, med en natur som ikke tåler særlig mer utslipp og forbruk av ikke-fornybare ressurser.

Ingen av de største partiene ønsker å se grundig på denne problemstillingen. Jens Stoltenberg tok opp miljøproblemene i artikkelen “Tro på framtiden - et innlegg mot framtidspessimismen” i Samtiden 3/2006, hvor han sammenligner dagens globale klimaproblemer med kampen mot KFK-gassene som svekket ozonlaget på 90-tallet. Han setter sin lit til teknologiutviklingen og politisk handlekraft for å forsterke denne.

ONDSKAPENS AKSE?: Disse tre er årsaken til mye av dagens økonomiske problemer.

Den som ikke kjenner historien, er som kjent dømt til å gjenta den - først som en tragedie, og så som en farse. For å unngå unødige framtidige fars-istiske utviklinger, bringer vi derfor en kort oversiktsartikkel om fremveksten til den Spanske diktatoren Fransisco Franco, og om den spanske borgerkrigen.

Franco og den spanske borgerkrigen
Starten
Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo, vanligvis bare kalt Francisco Franco, var mannen som etterhvert framstod som leder for den nasjonalistiske siden under den spanske borgerkrigen (1936-1939), og deretter ble statsoverhode i Spania fram til sin død i 1975. (Simkin, 2012)

Franco ble født i 1892, og vokste opp i en militærfamilie. (Greve, Aarli, 2012) I løpet av 1800-tallet mistet Spania det meste av sine kolonier, og de endte opp med et stort offiserskorps uten et imperium å forsvare. I denne militære klassen utviklet det seg en myte om at skylden i fallet til det spanske imperiet lå i sviket til sivile politikere, og ikke hos militæret eller eksterne krefter. Da den 15 år gamle Franco begynte på militærakademiet i 1907, var denne troen grundig etablert, og den danner et av bakteppene for konflikten som fulgte. (Graham, 2005, s. 3)

Knut Olav Åmås hadde en forvirrende kommentar om ytringer i Aftenposten i går. Han tar utgangspunkt i Bjørn Stærks pamflett om ytringsfrihet, og bruker kommentaren sin til å kritisere "de som vil senke ytringstaket".

Les den her: http://issuu.com/leopardforlag/docs/9789173434669

Når jeg kjører lengre bilturer må jeg ha noe å beskjeftige de delene av hjernen som ikke kjører bilen med. I senere år er jeg blitt stadig mindre tålmodig med musikk. Kombinert med en snever musikksmak som stort sett gjør alle radiostasjoner unntatt NRK alltid nyheter ubrukelige, og NRK alltid nyheters dårlige dekning i distriktene gjør dette at valget ofte ramler ned på en lydbok.

Det kan derimot ikke være noen hvilken som helst lydbok. Jeg har prøvd meg på ting som Dostojevskis "Idioten", eller noe av Dickens, men kombinasjonen med bilkjøring som innimellom krever noe oppmerksomhet, gjør at jeg må finne noe ukomplisert som ikke krever overvettes med konsentrasjon. De senere årene har derfor noe lett og underholdende, som enkel krim av Gunnar Staalesen-typen, koselig sci-fi som en Star Trek TNG-lydbok lest av Jonathan Frakes eller Knausgårds "Min Kamp"-serieroman fylt rollen. I påsken endte jeg, mer eller mindre tilfeldig, opp med første bind av ungdomsromanserien "The Hunger Games". Jeg har tidligere også sett filmen.