Knut Olav Åmås hadde en forvirrende kommentar om ytringer i Aftenposten i går. Han tar utgangspunkt i Bjørn Stærks pamflett om ytringsfrihet, og bruker kommentaren sin til å kritisere "de som vil senke ytringstaket".

Disse beskriver Åmås gjennom at "når noen har fått på trykk noe upopulært og omstridt" velger mange å ikke "går til kjernen og argumenterer imot", men heller diskutere "Hvorfor i all verden ble dette publisert?".

Åmås gir ingen eksempler på hvilke ytringer han snakker om, men om man leser det inn i en større diskusjon, er det kanskje naturlig å tro at det er noen av disse som bruker store deler av sin tid til å legge vekselvis sosialister, feminister eller muslimer for hat (evt. gjerne alle samtidig)?

Ingen bør selvsagt forby kontroversielle ytringer, men jeg mener Åmås gjør en feil når han tolker det faktum at mange avviser et kontroversielt utspill heller enn å debattere det som et slags de facto angrep på ytringsfriheten.

Ytringsfriheten innebærer at du har rett til å si ting som mange mener er fullstendig idiotiske og som faller utenfor rammene for det mange mener gir grunnlag for en saklig debatt.Ytringsfriheten innebærer derimot ikke at du kan forvente å bli tatt på alvor av andre - da griper du inn i deres frihet til selv å velge hvilke ytringer de mener det er rasjonelt og formålstjenlig å gå inn i en debatt med. Å debattere med ekstremister kan for mange bidra til å gi disses holdninger mer legitimitet enn de fortjener.

Jeg velger f.eks. sjelden å gå inn i debatt med konspirasjonsteoretikere av ulikt slag, enten de nå mener det er jøder eller muslimer som styrer verden i hemmelighet og i kompaniskap med vestlige toppolitikere. Jeg avviser slike på måter som sikkert kan ligne på det Åmås beskriver, og foretrekker heller å debattere med folk som i det minste evner å debattere rasjonelt og som jeg kan ha et minimum av felles virkelighetsforståelse å diskutere ut fra.

Er det et angrep på disses ytringsfrihet? Slett ikke. Å mene noe annet ville tvert imot vært et angrep på min, og det er fortsatt slik at ytringsfrihet ikke betyr trykkeplikt, Åmås.

Jeg tror både Åmås og Stærk bare må slå seg til ro med at andre kan ha andre meninger om hva som faller innenfor rammene for hva det er formålstjenlig å debattere enn de har selv. Ytringsfrihet betyr nemlig også frihet til å la være.

Oppdatert: Vepsen kommenterer også saken: http://www.vepsen.no/2013/04/trollet-som-solte-seg/