I Norge har vi hatt en tid uten velferdsstat. En tid som naturlig nok sammenfalt godt med en tid uten allmenn stemmerett, og de rettigheter og friheter vi i dag tar for gitt. En tid hvor forfedrene til de aller fleste her i landet bodde i stor fattigdom, og hvor sykdommer som gjerne spres med bakgrunn i feilernæring og dårlige hygieniske forhold (som tuberkulose og lepra) var blant de største dødsårsakene.

Min kronikk om forskning i Adresseavisen 7.11 fikk to svar den 12.11. (se faksimile under)

Thore K. Aalberg antyder at legemiddelindustrien forsøker å holde skjult studier som viser effekten av homeopatiske preparater. Dette har legemiddelindustrien lite behov for. De samme grundige vitenskapelige metodene som innimellom avslører legemiddelindustriens juks, har for lengst avvist at homeopati har virkning. Det er heller ikke overraskende da homeopatiske remedier normalt overhode ikke har virkestoff i seg, og dermed er rene sukkerpiller.*

Debatt i Forskningspolitikk 4.11.14

Det er i dag vel etablert at vitenskap er den beste måten å kvalitetssikre og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter. Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har ikke bare de problemene vitenskapen har, men også en hel rekke andre i tillegg. Ikke desto mindre er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.

Et av de viktigste elementene som gjør at vitenskap gir sikrere kunnskap enn andre informasjonskilder, er fagfellevurdering (peer review): alle arbeider som publiseres vitenskapelig, skal godkjennes og kvalitetssikres av andre fagfolk i en anonym evalueringsprosess for å sikre at de holder mål. Dagens vitenskapelige tidsskrifter blir ofte kritisert for at abonnementene er dyre og hindrer dem som ikke har råd til dem, i å få tilgang til viktig vitenskapelig kunnskap. Ett svar på utfordringene med dyre og lukkede tidsskrifter har vært såkalt «open access»-publisering, der institusjonene betaler tidsskriftene for at publikasjonene skal kunne legges ut åpent for alle. I utgangspunktet høres det ut som en god idé, men selv om open Access sikrer åpen publisering, kan økonomien forvrenge forskningsresultatene også i dette systemet.

Kronikk i Adresseavisen 7.11.14

Vitenskapen er i dag trygt etablert som den beste måten å kvalitetssikre, og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter.

Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har både de problemene vitenskapen i dag har, samt en hel rekke andre i tillegg. Likevel er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.

En utfordring for vitenskapen er veksten i oppdragsforskning. Det finnes flere eksempler på hvordan oppdragsgivere bevisst forsøker å påvirke forskningsresultatene. Et norsk eksempel er hvordan Arbeidsdepartementet i 2010 forsøkte å manipulere Sintef til å endre konklusjonene i en forskningsrapport. Sintef kunne ikke avdekke at det norske sykefraværet var spesielt stort sammenlignet med andre land. Den konklusjonen var oppdragsgiveren mindre fornøyd med. I dette tilfellet varslet forskeren om det hun syntes var et overtramp. Det vi ikke kjenner til er hvor mange tilfeller vi har hvor forskeren føyer seg, hvor påvirkningen er mer subtil, eller rett og slett hvor forskeren bevisst eller ubevisst har oppdragsgiveren i bakhodet mens forskningen utføres, og rapporten/konklusjonene formuleres.

Støtteinnlegg for å gi en bevilgning til Attac på NTLs Landsmøte 2014

Video: http://attetilfire.lomedia.no/attetilfire/view/?id=QtyiazdmXM&v=8UGq5RAZ...

Regjeringa holder i dag realiteten på å kneble flest mulig av de som er uenige med dem. En ting er kutt i pressestøtta, som er et kraftig angrep på de kritiske og meningsabærende avisene. En annen ting er kuttene i informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner.

Som på de fleste møter og konferanser har jeg deltatt i den lille parallelldebatten på twitter på NTLs Landsmøte (bruker @rokje, hashtag #NTL14). Jeg ble derfor også intervjuet i landsmøteavisa, Landsmøtenytt.

Intervjuet kom også på Aktuell.no -nettavisa til LO.

Innlegg holdt under Prinsipp-og handlingsprogramdebatten på NTLs landsmøte 4.11.2014.

Video: http://t.co/zMFHtiaj2o

Før jeg begynner på innlegget mitt må jeg bare kommentere en ting. Når jeg komm inn i salen etter lunsj så jeg atdet hang en post it-lapp ved inngangen til salen, hvor det stod "De blå brillene er funnet". Jeg håper det var en rent praktisk, og ikke en politisk beskjed.

Streiken mellom lærernes organisasjoner og arbeidsgiverforeningen KS, synliggjorde en betydelig tillitskrise i norsk skole. Et overveldende
flertall av lærerne gav gjennom uravstemmingen til Utdanningsforbundet uttrykk for at de opplevde en manglende tillit til seg selv som fagpersoner, særlig eksemplifisert gjennom KS krav om mer bunden tid.

Det debatteres i dag en mulig sammenslåing av Trøndelagsfylkene. En problemstilling som ikke har vært diskutert, er derimot hva dette vil ha å bety for demokratiet. Det nedenforstående ble fremmet som en merknad til saken i Fylkestinget i Sør-Trøndelag i dag. Lokaldemokratiet er det leddet av det demokratiske systemet i Norge som forvalter den tetteste kontakten med landets innbyggere.

I et oppslag med tittelen “Flere velgere - færre folkevalgte” i forkant av lokalvalgene i 2011 kom Ny Tid med følgende statistikk: for 25 år siden gikk det 235 velgere per lokalt folkevalgt. Nå er det 336 velgere per lokalpolitiker, og trenden fortsatte ved forrige valg: Da ble 156 færre folkevalgte valgt inn i kommunestyrene enn i 2007.

Etter forslag fra Rødt har samtlige gruppeledere på Fylkestinget i Sør-Trøndelag sendt følgende brev til utenriksminister Børge Brende.

«Til utenriksminister Børge Brende

Om tiltak for å prøve å forhindre massakre av tusenvis av kurdere i Kobané