Endelig har Klassekampens sommerportrettserie kommet fram til et tiår jeg kan si noe vettugt om.
Selv om jeg er et tiår yngre enn ham, er det ikke vanskelig å kjenne igjen Erlend Loes beskrivelse av 90-tallet i Klassekampen 3.8. Etter å ha vokst opp i et svært tydelig kald krigs-narrativ ble overgangen fra barndom til ungdom for meg kombinert med at hele verdensbildet tilsynelatende gikk i oppløsning.
Originally published at https://thegramsciblog.wordpress.com/2015/07/07/the-many-faces-of-marxis...
I am currently working on a text on scientific method and have thus had the opportunity to read quite a bit of theory of science. I recently skimmed through parts of Per Arne Bjørkums “Annerledestenkerne” (Roughly translated: The alternative/different thinkers) (Universitetsforlaget 2009). Looking for a piece on the Norwegian philosopher Hans Skjervheim and the Norwegian debate on positivism, I discovered he had written a couple of pages on Marxism.
Etter å ha vunnet en knusende seier i folkeavstemmingen i Hellas, erklærte den greske finansministeren, Yanis Varoufakis at han ville gå av fra ministerposten.
I dag har Dagsavisen (og et par av den avleggere) plukket opp og videreformidlet saken Fri Fagbevegelse gjorde om aksjonen mot endringene i arbeidsmiljøloven, og bl.a. videreformidlet et sitat av undertegnede. Slike gode saker fortjener jo en reprise.
Både på lederplass og i en kommentar av Gunnar Okstad (bak betalingsmur) legger Adresseavisen 30.6 skylden for de økonomiske problemene Europa og Hellas nå står overfor på den ganske så mangfoldige mengden de kaller “grekerne”.
Adresseavisen har endelig fått meg bak murene - betalingsmurene that is - i forbindelse med at jeg deltok på mitt siste Fylkesting i overskuelig framtid. (klikk faksimile under for lenke)
En ting jeg har oppdaget nå, er at man burde trekke seg fra verv litt oftere, for man får så mye skryt. En heldig bieffekt er jo at man slipper å bli en bitter gammel mann som tvilholder på sine verv og posisjoner ...
Som vanlig når jeg nærmer meg å bli pompøs, bruker jeg å legge inn en passe dose selvironisk distanse for at det ikke skal tippe over. Jeg valgte likevel å bruke det siste lange innlegget mitt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag til å øse av min eldre statsmannsaktige visdom (her burde jeg kanskje egentlig skrevet “fylkesmann” i stedet for “statsmann”, men det begrepet brukes som kjent om noe litt annet) til resten av fylkestinget og de mange tusener som fulgte oss via nett-tv.
