Ellers benyttet jeg en kveld i Brüssel til å besøke kontorene til det kurdiske tyrkiske partiet DTP – The Democratic Society Party, som de nå heter.

Den tyrkiske staten har i årevis bedrevet en brutal undertrykkelse av det kurdiske folket, og de kurdiske partiene blir stadig forbudt, og de må starte nye. DTP ble dannet i 2005, og de har i dag 54 ordførere i de kurdiske områdene i Tyrkia. Ved å stille som uavhengige kandidater, har DTP også fått 20 representanter i nasjonalforsamlingen, og har den klart beste kvinnerepresentasjonen i landet. Å være demokratisk valgt er likevel ingen garanti for at man unngår undertrykking. Ethvert forsøk på å produsere materiell på, eller bare å snakke på kurdisk i offisielle sammenhenger er strengt forbudt.

Kan både Erik Schjenken og Ali Farah ha rett? Jeg vil si det. Den andre ambulansesjåføren, som vedtok straffen han fikk, som førte ordet i den famøse lydloggen fra ambulansen, og som har en fortid i nazi-organisasjone Boot Boys, har nesten unngått omtale i debatten rundt saken.

Paul Bjerke anmelder Schjenkens bok i Morgenbladet
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090306/OBOKER/27...

Søndag 15/3 fra klokka 18.00 - 19.20 kan du høre meg i debatt med KrF og FrP om ytringsfrihet på Radio Vika (iallfall om du bor i Trondheimsområdet), med reprise torsdag på samme tid. Frekvenser: 102,7-105,7 + 104,9(kabel i Trondheim) I den forbindelse har jeg også gjort meg noen tanker omkring temaet, som ikke nødvendigvis er identisk med det jeg får sagt i programmet, men som jeg gjerne deler med de som er interessert i slikt på nett.

Absolutt?
Jeg opplever at ytringsfiheten står sterkt i Norge - og det er bra! Det er få, om noen, her til lands som ønsker grunnprinsippene bak den til livs.

Selv om mange i debatten om slike tema snakker om ytringsfriheten som absolutt, tror jeg også disse er enige i at den må balanseres i enkelte tilfeller - slik den også er gjort i lovverket til alle land.

Det mest åpenbare eksemplet er trusler, mange - særlig kvinner, lever i dag i frykt for f.eks. tidligere kjærester etc. Det å kunne forfølge trusler på personers liv og helse rettslig, innebærer en viss beskyttelse for mange mennesker før det kommer så langt som til fysisk vold.

Vi hører også stadig historier om mobbing av barn og ungdom på nett, via sms osv. Vi har sett en økning her de siste årene. Det er også viktig at dette skal kunne reageres på. Psykisk terror kan for mange ofte være vel så ille som fysisk vold.

Belgias største bidrag til verdens kulturarv, er sannsynligvis Tintin. Jeg har stor sans for serien, men det må nok innrømmes at det andre Tintinalbumet – Tintin i Kongo, bedriver en skjønnmaling av kolonihistorien og er preget av en underliggende rasisme som ikke gjør albumserien særlig ære.

Skjønnmalingen i Tintin i Kongo, kan nok bare sammenlignes med svartmalingen i "Tintin i Sovjet", når det gjelder ureflektert ensidighet. I det siste tilfellet innså Hergé selv at albumet ikke holdt mål rent saklighetsmessig, og det er slik det eneste av de tidlige Tintinalbumene som han ikke tegnet på nytt i senere år. Tintin i Kongo, ble derimot nyutgitt og framstår som et lite flatterende dokument over en tid som heldigvis er forgangen. (Det som heller burde utgis er en rentegnet utgave av "Alph Art", slik som den canadieren Rodier har laget.)

Synspunktene Rørosbygdene skogeierlag har kommet med i sin høringsuttalelse om Samerettsutvalgets innstilling, er fullstendig uholdbare.

(Se presseoppslag her, her, her og her)

KONGE: Slottet i Brüssel, her renvasket for blodflekker.

I tillegg til orienteringer, foredrag og diskusjoner ble det selvsagt også litt tid til å se seg rundt i Brüssel på kveldstid.

750 kvinner og menn møtte opp i årets 8. marstog i Trondheim i sur marsvind. Foruten hovedtaler Gerd Liv Valla (se video), var det appeller fra leder i Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag Lisbet Strickert, Aikhan Bajani fra ”Snøballkvinner” Magni Fjørtoft Svarstad fra Rød Ungdom og Anna Mørset fra Palestinakomiteen.

Venstresida.net er som vanlig multimediale, og i stedet for å referere til Gerd Liv Vallas tale, oppfordrer vi leserne til å se og lytte sjøl.

Den siste uka har jeg vært fysisk fraværende fra den hjemlige politiske scenen, men jeg registrerer at man fremdeles synes hodeplagg er viktigere debattema enn framtidas pensjonsrettigheter. Det er trist.

Jeg har for min del vært på tur med opplæringskomiteen i fylkestinget til Brussel og Norwich. Ikke alt var kanskje like givende, men det var heller ikke en bortkastet tur.

EUs utdanningspolitikk
I Brussel besøkte vi selvsagt Trøndelags eget Europakontor. Ikke overraskende fylt med mennesker som er svært glade i EU på alle vis. Vi fikk en orientering om EUs utdanningspolitikk, som gjentok at "EU ikke har noen utdanningspolitikk", selv om alle som har hørt om Lisboa-avtalen vet at EU har en utdanningspolitikk hvor utdanning ganske ensidig ses på som et redskap for økonomisk vekst. Vi fikk også høre at Bologna-prosessen ikke er en EU-prosess, noe som jo formelt er riktig, men som i realiteten ikke stemmer. Bologna-avtalen henviser stadig vekk til Lisboa-prosessen (som er en EU-prosess), og blir dermed en integrert del av utdanningspolitikken som EU altså offisielt ikke har.

Rundt 1930 var det storm rundt jødenes slaktemetode schächter. Nå er halal-mat i fengslene blitt politikk, skriver Erling Kjekstad i en interessant historieleksjon i Nationen.
http://www.nationen.no/meninger/kommentar/article4154136.ece

STRAMME GUTTER OG JENTER: Alle fildelere er kjekke, men noen er kjekkere enn andre.

Etter rettssaken mot The Pirate Bay (TPB) startet i Stockholm, og etter Rødt gikk ut med støttekampanjen filesharer.org, har debatten gått høyt om fildeling. Det er mange påstander som slenges ut i debatten, og terskelen for krasse karakteristikker mot tilhengerne av fri fildeling er lav. I tillegg blandes ulike spørsmål sammen på en måte som skaper lite annet enn forvirring, og den teknologiske kompetansen blant debattantene er høyst varierende – og ja, dette har faktisk en viss betydning her. La oss forsøke å rydde opp.