Belgias største bidrag til verdens kulturarv, er sannsynligvis Tintin. Jeg har stor sans for serien, men det må nok innrømmes at det andre Tintinalbumet – Tintin i Kongo, bedriver en skjønnmaling av kolonihistorien og er preget av en underliggende rasisme som ikke gjør albumserien særlig ære.

Skjønnmalingen i Tintin i Kongo, kan nok bare sammenlignes med svartmalingen i "Tintin i Sovjet", når det gjelder ureflektert ensidighet. I det siste tilfellet innså Hergé selv at albumet ikke holdt mål rent saklighetsmessig, og det er slik det eneste av de tidlige Tintinalbumene som han ikke tegnet på nytt i senere år. Tintin i Kongo, ble derimot nyutgitt og framstår som et lite flatterende dokument over en tid som heldigvis er forgangen. (Det som heller burde utgis er en rentegnet utgave av "Alph Art", slik som den canadieren Rodier har laget.)

Når det er sagt passet jeg selvsagt på å få med meg noen tegneserier, deriblant også Tintin på originalspråket når jeg var der. En annen morsom ting jeg kom over på et antikvariat, var en gammel fillete Lucky Luke-utgivelse på hefteform som jeg rasket med meg – "Lucky Luke Et Le Piano". Om ikke jeg husker feil er serien utgitt i albumet "Lucky Luke Spesial" her i Norge.

I ettertid har jeg funnet ut at denne Lucky Luke-utgivelsen er relativt sjelden, utgitt av oljeselskapet Chevron på 70-tallet som en gave til den som fylte 50 liter bensin i Belgia.