Glemte nesten å legge ut dette innlegget jeg hadde om anbud i Adresseavisen for noen dager siden, og holdt dermed på å bryte mitt motto om at "Alt skal ut, uansett!". Ligger det ikke på internett, har det ikke skjedd. Enjoy!
Torhild O. Aarbergsbotten (H), fryder seg i Adresseavisen 2/12 over at hun har fått satt ut bussene i Trondheim på anbud, og hun benytter enhver anledning til å snakke om hvor mye bedre og billigere busstilbudet nå blir.
Påstandene om de enorme innsparingene på anbudsutsetting faller på sin egen urimelighet. Kostnadene med busser, drivstoff og lønninger utgjør nesten alle utgiftene med trafikken, og disse er uavhengige av om man har anbud eller ikke.
Det ene punktet hvor hun har et poeng er når hun skriver at alle private selskaper er ”pålagt av sin eier å drive med profitt” og ”ledelsen har som sin viktigste oppgave å få et best mulig resultat på bunnlinjen”. Den eneste reelle innsparingen i kollektivtrafikken ville dermed kunne kommet ved å la profitten som en privat aktør skal ha på sin virksomhet tilflyte fylkeskommunen. Det kan man bare få til med et offentlig eid kollektivselskap. Konsekvensen av Aarbergsbottens argumentasjon blir dermed sterkere offentlig eierskap.
Ingen av utgiftene med busskjøring blir billigere med Aarbergsbottens forslag. Hun kan innbille seg at hun kan presse selskapenes profittmarginer i prosessen, men denne gevinsten blir liten i forhold til offentlig drevet buss, og spises opp av det ekstra kontroll- og administrasjonsarbeidet som anbud innebærer.
Aarbergsbotten skryter av å ha spart noen millioner på anbudet, men glemmer at man har opprettet et administrasjonsselskap (AtB) som skal ta seg av mange av oppgavene busselskapet tidligere hadde, og dette selskapet vil koste mer enn det man til nå har spart.
Penger verken vokser på trær eller oppstår på mystisk vis i en anbudsprosess. Skal man spare penger må selskapet enten skjære ned på arbeidsforholdene til sjåførene, eller kutte i tilbudet til passasjerene på et område som ikke er spesifisert i anbudsdokumentet, eller også må det tape penger på prosjektet. I det siste tilfellet går prisen kraftig opp i neste anbudsrunde. Det mangler ikke på eksempler på en slik utvikling. Privatisering og anbudsutsetting har verden over gitt dyrere og dårligere tilbud over tid. På tross av fagre løfter fra høyrepolitikere i alle farger og partier.
På trykk i Adresseavisen 5/12 - 09
Oppdatert: Aarbergsbotten svarer 15/12. Mitt tilsvar følger under.
Anbud undergraver arbeidsforhold!
I Adresseavisen hadde jeg 5/12 et innlegg hvor jeg sterkt anbefalte fylkeskommunalt eierskap av kollektivselskaper som et bedre alternativ enn anbudsprosesser som legger press på arbeidsforhold og skaper utrygghet.
Som et tilsvar til dette anbefaler Torhild O Aarbergsbotten (H) meg 15/12 å lese rapporten «Anbud på norsk» fra TØI, som viser innsparinger med anbud.
For det første tar ikke denne rapporten spesielt for seg fylkeskommunalt eierskap, og er i en slik sammenligning lite brukbar.
Videre viser rapporten at for bussjåførene har innføring av anbud ført til økt jobbusikkerhet, økt bruk av delte skift (noe som gir arbeidsdager som strekker seg over 12 timer), høyere arbeidsintensitet, sjåførflukt og dessuten vesentlige svekkelser av pensjonsordningene for store grupper. Slik sett bekrefter rapporten på de områdene hvor den er relevant svært mange av mine bekymringer i forhold til anbud.
Rapportens påstander om lønnsutvikling er for øvrig diskutable. I forhold til T-bane- og sporvognsførere i Oslo og konduktører i NSB har bussjåførene hatt en mindrelønnsutvikling på nær 50 000 kroner i året siden 1998. Dersom ikke de fire fagforbundene i bussbransjen hadde innført et tett samarbeid fra tariffoppgjøret i 1998, og deretter kjørt harde kamper, ville resultatet for øvrig vært enda verre. At fagforeninger klarer å kjempe seg til å unngå en del kutt på tross av anbud, kan ikke brukes som et argument for anbudsutsetting.
Anbud kan nok på kort sikt gi et billigere tilbud i forhold til de kontraktene vi har nå – men det er til en høy pris.
Rødt mener at man gjennom et trygt offentlig eierskap, kombinert med samarbeid med de ansatte om å finne nye måter å forbedre driften på, vil få et mye bedre resultat enn med Høyres anbudspolitikk. Rødt tror på å jobbe sammen med folk, ikke mot dem.
For Høyre og nyliberalistene er svekking av arbeidsfolks rettigheter, undergraving av trygge arbeidsforhold og økte økonomiske ulikheter en ideologisk sak, og jeg tror nok dessverre ikke at noe av det vell av forskning som finnes på området (f.eks. Wilkinson ”Unhealthy societies”) vil endre på det.
Jeg kan bare håpe at arbeidsfolk flest får med seg hvor partiet står til neste valg.
Ronny - hvorfor skal jeg være med å finansiere noe jeg ikke benytter meg av -feks et bibliotek som jeg aldri bruker. Mine penger jeg har tjent går til noe jeg ikke bruker- hvorfor er dette moralsk fosvarlig? og ikke kom med den "Verdiene du skaper er et resultat av mye annet enn bare ditt arbeid" som du skrev lengere nede. Det samme argumentet brukte slaveeierne. "Verdiene du skaper er et resultat av mye annet enn bare ditt arbeid, derfor har jeg delvis rett over ditt liv"
Selv om det ikke har med atikkelen din å gjøre, klarer du å komme med et utfyllende svar. Jeg tviler litt
Anonym, jeg er bedre enn deg til å sloss, hvorfor skal jeg ikke ha rett til å ta alt du eier?
hæ?
La meg omformulere: Vi har blitt enige om at vi skal ha et politi som beskytter oss. Hvorfor skal jeg som er stor og sterk og god med sverdet betale skatt til å opprettholde et politi?
hvis du svarer utfyllende på mitt spøsmål, så skal jeg svare på ditt. Det er vanlig å svare på et spørsmål med et svar, ikke et oppfølgingspørsmål.
Er det virkelig ingen her som klarer å svare godt og utfyllende på mitt spørsmål, ikke Ronny og ingen av hans lesere?
"Vi har blitt enige om at vi skal ha et politi som beskytter oss. Hvorfor skal jeg som er stor og sterk og god med sverdet betale skatt til å opprettholde et politi?"
du må ikke trenge det. det burde enten vere frivillig finansiering av politi, forsvar e.t.c. hvis ikke det går kan disse også privatfinansieres med en politiforsikring e.t.c.
Anonym,
Jess, politi til de som har råd. Det tror jeg vil skape et kjempefint samfunn(ironi). Markedsfundamentalisme er like irrasjonelt som all annen fundamentalisme.
Poenget er at vi har blitt enige, gjennom demokrati, at noen ting i samfunnet skal gjelde for alle uansett hvor flinke de er til å skaffe seg ting selv. Akkurat som vi i Norge er enige i de grunnleggende menneskerettighetene.
Det innebærer også at vi har blitt enige om å betale skatt sånn at et barn kan vokse opp noenlunde verdig uansett hvior flinke foreldrene er til å skaffe seg penger. Derfor har vi biblioteker finansiert over skatteseddelen. INGEN barn velger sine foreldre.
Argumentet om bibliotek er derfor ikke økonomisk(selv om man kanskje kan argumentere for det også), men et moralsk et som etter min mening fullstendig overskygger den tvangen flertallet utøver over mindretallet ved å skatlegge dem.
Og doktrinen om at markedet er det beste demokratiet er forresten pølsevev hvis noen skulle forsøke seg på det argumentet. Pølsevev nettopp fordi ingen barn velger sine foreldre.
Hugo Boss,
Poenget med økonomi er ikke å gjøre ting billigre, det er å gjøre samfunnet vårt bedre å leve i for så mange som mulig. Det er ikke alltid de to pilene peker samme vei.
Jeg mener at å diskutere med objektivister er omtrent like givende som å diskutere med Jehovas Vitner. De er like religøse og fastlåste, og like umulige å rikke på, og lite villige til å forsøke å se ting fra et annet perspektiv enn sitt eget.
Derfor prioriterer jeg ikke denne debatten når jeg har andre mer presserende ting å gjøre. Denne uka er jeg opptatt både på dag- og kveldstid frem til fredag, og kommer nok ikke til å skrive et ord mer her fram til da. Dere får kose dere så lenge :)
takk for at du svater Conan. Men hvorfor er demokrati så bra da, hvorfor skal flertallet bestemme deler av mitt eget liv? Demokratiet har gjort at homofili var ulovlig' det er noe galt med demokratiet når ting som disse kan skje, enig? Hvorfor kan ikke bare alle enkeltindivider bestemme over kun seg selv?
Ronny: Jeg er ikke "objektivist". Jeg vil bare utfordre såkallte "sannheter" og bestående tanker hos dere på venstresiden. Jeg ønsker ikke noe mastergradsessey. Jeg vil bare at du forklarer i 2, 3 avsnitt eller noe sant hvorfor du syntes det er riktig at penger _jeg_ har tjent skal gå til noe jeg _ikke_ bruker. Jeg er åpen for gode argumenter for hvorfor dette er riktig - at man skal tvinge ikke-tvingere. Takk
Det har vist seg hittil at representativt demokrati har skapt de beste og mest tolerente samfunnene av de samfunnsformene som har vært prøvd mener jeg. Det er ikke sikker det kommer til å være sånn i fremtiden, men i dag syns jeg demokratiet vi har feks i Norge balanserer ok i det å slippe frem flinke til å styre men likevel ivareta folkets valg.
Diktatur kan sikkert fungere grait i perioder det også, jeg hadde feks ikke vært spesielt redd for å bo i et land hvor Dalai Lama var diktator, men det er et veldig ustabilt system, og diktatorer flest har vist seg å være/bli gasnke kjipe...
Direkte en til en demokrati i verden i dag er jeg svært skeptisk til. Jeg tror det må være noen forutsetninger tilstede for at det skal fungere(mulig det gjelder for representativt demokrati også).
men la oss si at laissez faire ble demokratisk innført, kan du ikke fortelle hva du synes er så _prinsippielt_ galt med flgende meninger
"å tvinge ikke-tvingere er galt" "men bør ikke være nødt å finansiere ting men ikke bruker"
jrg ønsker en mer filsofisk diskusjon
Har ikke så mye tid, men jeg mener det er praktisk ganske umulig å oppfylle de to setningene dine.
Jeg syns heller ikke det er systemteoretisk trivielt at skatt øker tvang i samfunnet. Skatt og omfordeling av goder øker også friheten til mange mennesker som ellers ikke hadde hatt penger og derfor tvinges til et gitt liv pga det økonomiske systemet.
Samfunnet er mer enn summen enkeltindivider og deres lokale frihet. Systemteori er
oki. tar med meg argumentene dine. Men det jeg savner er en noen lunde grundig filosofisk logisk forklaring på hvorfor hvorfor _min_ arbeidsinnsats skal finansiere ting som ikke har med meg å gjøre overhodet. er det mulig?
Det meste i samfunnet har med deg å gjøre, særlig hvis du har unger som skal vokse opp og få barn i fremtidens samfunn. Kanksje oldebarna dine vil ha svært vasnkelige kår og trenge biblioteket.
La oss så forsøke å svare på dette da, fra litt ulike utgangspunkt. Mitt første svar vil ta utgangspunkt i noen prinsipper som er litt andre enn dine.
Jeg mener i utgangspunktet at et viktig demokratisk prinsipp er at folk skal kunne påvirke beslutninger som får konsekvenser for dem selv. Det betyr at jeg er veldig i mot at andre skal bry seg med hvem folk gifter seg med og er relativt liberal i slike saker som litt løst kan samles i boksen "verdispørsmål". Her må folk få gjør som de vil. Samtidig betyr det at på områder som bredt kan kalles økonomisk politikk (herunder alt iht. arbeidsliv, skatt osv) er for å ha stor demokratisk innflytelse. Det økonomiske systemet påvirker oss alle, og vi påvirker alle det økonomiske systemet, litt som Conan beskriver over. Alle har vi behov som trenger produksjon og en fungerende økonomi. Samtidig ahr vi også alle behov for å ha en planet å leve på i framtida som betyr at økonomien heller ikke må få løpe løpsk.
Slik sett synes jeg ikke spørsmålet dit er relevant. Det ligger en forutsetning gjemt i det at spørsmålet stilles, som foregriper konklusjonen du vil fram til.
Jeg er ute etter et samfunn som er best mulig å leve i for alle - ikke et samfunn som i best mulig grad oppfyller visse ideelle aksiomer. Spørsmålet ditt har nemlig en tilnærming til samfunnet som ligner på matematikkens aksiomer. Man forutsetter noen enkle prinsipper som man anser selvsagte/trekker ut av lufta - dette kan man innimellom gjøre i matematikk, men man kan aldri gjøre det i et samfunn som er et kompleks med tilnærmet uendelig mange variable størrelser. Slik sett er Objektivismen (som er navnet på denne tankeretningen, uavhengig av hva du kaller deg) i stor grad en religiøs retning, for foruten den (og sikkert også enkelte andre politiske sekter), er det bare de religiøse som har en slik tinærming til virkeligheten.
Der ligger også mitt andre svar, som egentlig er en forlengelse av det første. Jeg er interessert i hva som fungerer, og selv om det er vanskeligere med sikker kunnskap i samfunnsvitenskap enn i naturvitenskap, peker det vi har av forskning i retning av at mer egalitære samfunn er bedre å leve i - ikke bare for de fattige, men for alle. (Richard Wilkinson - Unhealthy Societies) Ordninger som ikke er avhengige av lommeboka, samt et jevnt lønnsnivå og progressive skatter er viktige virkemidler for å oppnå slike samfunn.
Selv om jeg altså mener at en abstrakt "rettferdighetstanke" er saken relativt irrelevant, kan jeg også kommentere det.
Du skriver i innlegget ditt at "og ikke kom med den "Verdiene du skaper er et resultat av mye annet enn bare ditt arbeid" som du skrev lengere nede. Det samme argumentet brukte slaveeierne."
Er det et rasjonelt og seriøst argument fra din side? Guilt by association? Mener du seriøst at slaveri er å sammenligne med å betale skatt? Sannheten er jo her omvendt: Folk velger kollektive løsninger fordi det gir dem størst individuell frihet! En norsk arbeider med tarifflønn, 5 ukers ferie, sykelønn og gratis helsevesen, er mye friere enn er amerikansk arbeider etter de fleste målestokker som betyr noe i vanlige folk sine liv. Det er derfor folk startet fagforeninger, det er derfor de startet sosialistiske partier, det er derfor de over 100 år sloss fram rettigheter som høyresida (inkl. Stoltenberg) nå forsøker å fjerne. Som jeg skrev over er samfunnet og økonomien svært sammenfiltret.
Dypest sett, er jo ikke et menneske et menneske en gang uten andre mennesker rundt seg. Forskning viser at sentrale nervebaner som trengs for at et barn skal utvikle seg, er helt avhengige av tett interaksjon med andre mennesker. Det vil si at du og jeg og oss alle - i alt vi gjør er avhengige av en uendelighet av småting som andre gjør (eller kanskje også avhengig av at andre lar vær å gjøre dem). Du kan ikke velge å ikke være i et samfunn like lite som du kan velge å ikke være et menneske. Thatchers ord om at "there is no such thing as society" er rett og slett løgn. All den tid du da er med i et samfunn, må du da også påregne å være med på å finansiere det samfunnes lik at det fungerer best mulig.
Til sist: Jeg tror problemet med "objektivister" og enkelte andre på høyresiden ligger i menneskesynet. Det er lite oppdatert. Akkurat som den nyklassiske økonomien som forutsetter et "homo oeconomicus" som ikke eksisterer. Til syvende og sist, kan det jo være at dere ikke har fostått skillet mellom "vehicle" og replikator innen evolusjonsbiologien, slik Onar Åm åpenbart ikke hadde gjort i diskusjonen under den tidligere teksten om "Menneskets natur" her på sida.
Håper det var tilstrekkelig som svar.
takker for svare Ronny. Argumentene dine er gode. Jeg savner likevel en mer filosofisk debatt og svar på mitt spørmål. Jeg bruker mine krefter, min energi og min tid til å skape noe eller tjene penger - pgså tar noen andre deler av dette for å bruke på noe annet jeg ikke ønsker det skal bli brukt på. Rent filosofisk, hvorfor er dette legitimt. Takk
Vær så snill og definer hva du mener med en mer filosofisk debatt.
Ronny har jo beskrevet grundig hvorfor han mener premissene dine ikke kan aksepteres. Hvordan vil du ha det mer filosofisk enn det?
Filosofien er at man ikke kan isolere hendelser slik som du beskriver. Som fysiker liker jeg analogien til måleproblemet i kvantemekanikken. Man kan ikke gjøre målinger på et system uten å påvirke systemet.
Det er helt greit at man spleiser på ordninger som politi, skole og sykehus. Dette er på en måte basisbehovene for at et land skal fungere. Jeg har ikke noe problem med dette, men jeg krever at pengene jeg spytter inn blir brukt på best måte. Jeg vil også ha muligheten til å styre hva en del av pengene skal gå til, la oss si at jeg 30% går til basisbehov og de andre 70% kan jeg selv bestemme hva skal gå til. Jeg og mange andre ville f.eks ikke bruke noen penger på Opera´en eller den nye holmenkollen. Det kostet altfor mye og mange skattepenger kunne vært spart.
Dersom du tar De områdene på statsbudsjettet som omhandler politi/rettsvesen/forsvar, helsevesen og utdanning, får du det aller meste av budsjettet - ikke bare 30%. Hvem skal forøvrig bestemme hva som er "basisbehovene for at et land skal fungere"?
Jeg vil anbefale deg å regne litt mer, og være konkret på hvor du tror det kan spares vanvittige mengder uten at det får store konsekvenser for velferden til folk - også innenfor områdene du ramser opp. Jeg mener forøvrig heller spørsmålet må bli hvordan et land fungerer best mulig for alle.
Skriv ny kommentar