La oss så forsøke å svare på dette da, fra litt ulike utgangspunkt. Mitt første svar vil ta utgangspunkt i noen prinsipper som er litt andre enn dine.
Jeg mener i utgangspunktet at et viktig demokratisk prinsipp er at folk skal kunne påvirke beslutninger som får konsekvenser for dem selv. Det betyr at jeg er veldig i mot at andre skal bry seg med hvem folk gifter seg med og er relativt liberal i slike saker som litt løst kan samles i boksen "verdispørsmål". Her må folk få gjør som de vil. Samtidig betyr det at på områder som bredt kan kalles økonomisk politikk (herunder alt iht. arbeidsliv, skatt osv) er for å ha stor demokratisk innflytelse. Det økonomiske systemet påvirker oss alle, og vi påvirker alle det økonomiske systemet, litt som Conan beskriver over. Alle har vi behov som trenger produksjon og en fungerende økonomi. Samtidig ahr vi også alle behov for å ha en planet å leve på i framtida som betyr at økonomien heller ikke må få løpe løpsk.
Slik sett synes jeg ikke spørsmålet dit er relevant. Det ligger en forutsetning gjemt i det at spørsmålet stilles, som foregriper konklusjonen du vil fram til.
Jeg er ute etter et samfunn som er best mulig å leve i for alle - ikke et samfunn som i best mulig grad oppfyller visse ideelle aksiomer. Spørsmålet ditt har nemlig en tilnærming til samfunnet som ligner på matematikkens aksiomer. Man forutsetter noen enkle prinsipper som man anser selvsagte/trekker ut av lufta - dette kan man innimellom gjøre i matematikk, men man kan aldri gjøre det i et samfunn som er et kompleks med tilnærmet uendelig mange variable størrelser. Slik sett er Objektivismen (som er navnet på denne tankeretningen, uavhengig av hva du kaller deg) i stor grad en religiøs retning, for foruten den (og sikkert også enkelte andre politiske sekter), er det bare de religiøse som har en slik tinærming til virkeligheten.
Der ligger også mitt andre svar, som egentlig er en forlengelse av det første. Jeg er interessert i hva som fungerer, og selv om det er vanskeligere med sikker kunnskap i samfunnsvitenskap enn i naturvitenskap, peker det vi har av forskning i retning av at mer egalitære samfunn er bedre å leve i - ikke bare for de fattige, men for alle. (Richard Wilkinson - Unhealthy Societies) Ordninger som ikke er avhengige av lommeboka, samt et jevnt lønnsnivå og progressive skatter er viktige virkemidler for å oppnå slike samfunn.
Selv om jeg altså mener at en abstrakt "rettferdighetstanke" er saken relativt irrelevant, kan jeg også kommentere det.
Du skriver i innlegget ditt at "og ikke kom med den "Verdiene du skaper er et resultat av mye annet enn bare ditt arbeid" som du skrev lengere nede. Det samme argumentet brukte slaveeierne."
Er det et rasjonelt og seriøst argument fra din side? Guilt by association? Mener du seriøst at slaveri er å sammenligne med å betale skatt? Sannheten er jo her omvendt: Folk velger kollektive løsninger fordi det gir dem størst individuell frihet! En norsk arbeider med tarifflønn, 5 ukers ferie, sykelønn og gratis helsevesen, er mye friere enn er amerikansk arbeider etter de fleste målestokker som betyr noe i vanlige folk sine liv. Det er derfor folk startet fagforeninger, det er derfor de startet sosialistiske partier, det er derfor de over 100 år sloss fram rettigheter som høyresida (inkl. Stoltenberg) nå forsøker å fjerne. Som jeg skrev over er samfunnet og økonomien svært sammenfiltret.
Dypest sett, er jo ikke et menneske et menneske en gang uten andre mennesker rundt seg. Forskning viser at sentrale nervebaner som trengs for at et barn skal utvikle seg, er helt avhengige av tett interaksjon med andre mennesker. Det vil si at du og jeg og oss alle - i alt vi gjør er avhengige av en uendelighet av småting som andre gjør (eller kanskje også avhengig av at andre lar vær å gjøre dem). Du kan ikke velge å ikke være i et samfunn like lite som du kan velge å ikke være et menneske. Thatchers ord om at "there is no such thing as society" er rett og slett løgn. All den tid du da er med i et samfunn, må du da også påregne å være med på å finansiere det samfunnes lik at det fungerer best mulig.
Til sist: Jeg tror problemet med "objektivister" og enkelte andre på høyresiden ligger i menneskesynet. Det er lite oppdatert. Akkurat som den nyklassiske økonomien som forutsetter et "homo oeconomicus" som ikke eksisterer. Til syvende og sist, kan det jo være at dere ikke har fostått skillet mellom "vehicle" og replikator innen evolusjonsbiologien, slik Onar Åm åpenbart ikke hadde gjort i diskusjonen under den tidligere teksten om "Menneskets natur" her på sida.
La oss så forsøke å svare på dette da, fra litt ulike utgangspunkt. Mitt første svar vil ta utgangspunkt i noen prinsipper som er litt andre enn dine.
Jeg mener i utgangspunktet at et viktig demokratisk prinsipp er at folk skal kunne påvirke beslutninger som får konsekvenser for dem selv. Det betyr at jeg er veldig i mot at andre skal bry seg med hvem folk gifter seg med og er relativt liberal i slike saker som litt løst kan samles i boksen "verdispørsmål". Her må folk få gjør som de vil. Samtidig betyr det at på områder som bredt kan kalles økonomisk politikk (herunder alt iht. arbeidsliv, skatt osv) er for å ha stor demokratisk innflytelse. Det økonomiske systemet påvirker oss alle, og vi påvirker alle det økonomiske systemet, litt som Conan beskriver over. Alle har vi behov som trenger produksjon og en fungerende økonomi. Samtidig ahr vi også alle behov for å ha en planet å leve på i framtida som betyr at økonomien heller ikke må få løpe løpsk.
Slik sett synes jeg ikke spørsmålet dit er relevant. Det ligger en forutsetning gjemt i det at spørsmålet stilles, som foregriper konklusjonen du vil fram til.
Jeg er ute etter et samfunn som er best mulig å leve i for alle - ikke et samfunn som i best mulig grad oppfyller visse ideelle aksiomer. Spørsmålet ditt har nemlig en tilnærming til samfunnet som ligner på matematikkens aksiomer. Man forutsetter noen enkle prinsipper som man anser selvsagte/trekker ut av lufta - dette kan man innimellom gjøre i matematikk, men man kan aldri gjøre det i et samfunn som er et kompleks med tilnærmet uendelig mange variable størrelser. Slik sett er Objektivismen (som er navnet på denne tankeretningen, uavhengig av hva du kaller deg) i stor grad en religiøs retning, for foruten den (og sikkert også enkelte andre politiske sekter), er det bare de religiøse som har en slik tinærming til virkeligheten.
Der ligger også mitt andre svar, som egentlig er en forlengelse av det første. Jeg er interessert i hva som fungerer, og selv om det er vanskeligere med sikker kunnskap i samfunnsvitenskap enn i naturvitenskap, peker det vi har av forskning i retning av at mer egalitære samfunn er bedre å leve i - ikke bare for de fattige, men for alle. (Richard Wilkinson - Unhealthy Societies) Ordninger som ikke er avhengige av lommeboka, samt et jevnt lønnsnivå og progressive skatter er viktige virkemidler for å oppnå slike samfunn.
Selv om jeg altså mener at en abstrakt "rettferdighetstanke" er saken relativt irrelevant, kan jeg også kommentere det.
Du skriver i innlegget ditt at "og ikke kom med den "Verdiene du skaper er et resultat av mye annet enn bare ditt arbeid" som du skrev lengere nede. Det samme argumentet brukte slaveeierne."
Er det et rasjonelt og seriøst argument fra din side? Guilt by association? Mener du seriøst at slaveri er å sammenligne med å betale skatt? Sannheten er jo her omvendt: Folk velger kollektive løsninger fordi det gir dem størst individuell frihet! En norsk arbeider med tarifflønn, 5 ukers ferie, sykelønn og gratis helsevesen, er mye friere enn er amerikansk arbeider etter de fleste målestokker som betyr noe i vanlige folk sine liv. Det er derfor folk startet fagforeninger, det er derfor de startet sosialistiske partier, det er derfor de over 100 år sloss fram rettigheter som høyresida (inkl. Stoltenberg) nå forsøker å fjerne. Som jeg skrev over er samfunnet og økonomien svært sammenfiltret.
Dypest sett, er jo ikke et menneske et menneske en gang uten andre mennesker rundt seg. Forskning viser at sentrale nervebaner som trengs for at et barn skal utvikle seg, er helt avhengige av tett interaksjon med andre mennesker. Det vil si at du og jeg og oss alle - i alt vi gjør er avhengige av en uendelighet av småting som andre gjør (eller kanskje også avhengig av at andre lar vær å gjøre dem). Du kan ikke velge å ikke være i et samfunn like lite som du kan velge å ikke være et menneske. Thatchers ord om at "there is no such thing as society" er rett og slett løgn. All den tid du da er med i et samfunn, må du da også påregne å være med på å finansiere det samfunnes lik at det fungerer best mulig.
Til sist: Jeg tror problemet med "objektivister" og enkelte andre på høyresiden ligger i menneskesynet. Det er lite oppdatert. Akkurat som den nyklassiske økonomien som forutsetter et "homo oeconomicus" som ikke eksisterer. Til syvende og sist, kan det jo være at dere ikke har fostått skillet mellom "vehicle" og replikator innen evolusjonsbiologien, slik Onar Åm åpenbart ikke hadde gjort i diskusjonen under den tidligere teksten om "Menneskets natur" her på sida.
Håper det var tilstrekkelig som svar.