Vi får fremdeles til stadighet høre hvor vellykkede de irakiske valgene var, og hvor bra USAs "demokratiseringsprosjekt" i Irak går, så da er det absolutt ikke for sent med en liten korreksjon og analyse.
Ta f.eks. dette sitatet fra The Times of India som ble skrevet like etter valget:
"As the world has since learnt, Sunday's nationwide poll in Iraq, the country's first real elections in half-a-century, had the extraordinary sight of an estimated 8 million of 13 million registered voters defying a surge of bombings and suicide attacks to cast their ballots."
Disse tallene har sener blitt spredd omkring verden og brukt til å hylle valget opp i skyene. Her kan man selvsagt bli narret til å tro at 8 av 13 millioner irakere, eller 58% har stemt, men så enkelt er det selvsagt ikke.
Irak har det samme systemet som USA: man blir først registrert, og så kan man stemme. Det burde ikke overraske at et flertall av de som velger å registrere seg faktisk også velger å stemme. Slik sett er det et nedslående resultat at oppmøtet ikke var større.
Nå vi så ser på Iraks befolkning (la oss fortsatt holde oss til USA-vennlige kilder), så sier CIA:
"Population:
26,074,906 (July 2005 est.)
Age structure:
0-14 years: 40% (male 5,293,709/female 5,130,826)
15-64 years: 57% (male 7,530,619/female 7,338,109)
65 years and over: 3% (male 367,832/female 413,811) (2005 est.)"
Dersom vi trekker fra barna (40%, pluss litt til for de på 15-17 år) får vi da en voksen irakisk befolkning på litt over 15 millioner, noe som gjør at valgdeltagelsen blant de stemmeberettigete faller ned mot 50%, et tall som nok i større grad gjenspeiler virkeligheten.
Dette gir også et skjevt bilde da motstanden mot USA er størst i det såkalte "Sunni-triangelet", og her var valgdeltagelsen mye lavere, mens den selvsagt var tilsvarende høyere i de stabile kurdiske områdene.
Videre er det jo selvsagt en gigantisk feilslutning å påberope seg støtte blant disse til Bush' Irak-politikk; Vinnerene av valget var "United Iraqi Alliance" som stilte på et islamistisk og iransk-vennlig program, noe som neppe var Bush' favorittresultat. Den svært Islam-kritiske Walid al-Kubaisi poengterte også dette i et innlegg i Dagbladet etter valget.
Når politikken som i etterkant er blitt ført i Irak likevel har vært etter USAs pipe, er vel kanskje det det sikreste tegnet på at demokratiet i Irak ikke fungerer, og at USA fremdeles sitter med den reelle makta. Det er essensielt å minne om at "demokratisk styresett" ikke nødvendigvis betyr vest-vennlig styresett, slik det virker som mange prøver å overbevise seg selv om (muligens etter en eller annen overbevisning om at dersom alle bare fikk demokrati, vil de automatisk falle ned på en USA-vennlig linje). Slik sett er det på det nåværende tidspunkt alt for tidlig å dømme i forhold til demokratiet i Irak, vi får håpe, men det er prinsipielt tvilsomt om man kan ha noe reelt demokrati i et land som er de facto okkupert.
Et annet punkt som får en til å tvile på oppriktigheten i USAs "demokratiseringsprosess" er selve tanken på å "innføre" demokrati med våpen i et annet land. Demokrati i midtøsten må komme fra araberene selv, og US-amerikanerenes handlinger viser liten innsikt i hva demokrati er. Demokrati, folkestyre betyr at folket skal styre; i Irak må det naturligvis være Irakere, i Syria syrere osv. Man kan ikke "tvinge" demokrati på noen, et demokrati som ikke kommer innenfra, fra "folket", er pr. def. ikke demokrati. Man kan selvsagt støtte positive krefter i et land, men å invadere for å skape demokrati er en aldri så liten selvmotsigelse.
Videre er det interessant å legge merke til hvilke diktaturer vi hører om i media, og hvilke som ties i hel. I de siste 8-10 årene har det herskende partiet i Algerie kjørt en brutal slakt av politiske motstandere (over 120000 drepte)[1], og er kanskje det mest brutale regime i den arabiske verden i dag. De bruker selvsagt krigen mot terror som påskudd.
Det hjelper i så måte også at motstanderene representerer et Islamsk parti, og at de Algeriske myndighetene hele tiden har hatt støtte fra USA i sin blodige kampanje, og har fått masser av amerikanske våpen [1]. Dette parallelle løpet er et av punktene som virkelig avslører at innføring av demokrati og å avslutte undertrykkelse ikke var en reell grunn til at USA gikk inn i Irak.
Dersom målet var mer demokrati i verden, ville det ikke være enklere for USA å begynne med å slutte å støtte regimer som de i Algerie, Pakistan, Saudi-Arabia, Kuwait etc?
[1] Harvey, David - The New Imperialism
Skriv ny kommentar