Det er filleproletariatet som nå gjør opprør i Frankrike, og deres opprør har alltid vært preget av destruktiv desperasjon, og vært lite konstruktive i forhold til hvilken retning de tar.
Filleproletariatet
"Kultur/etnisitet"-fokuset er som alltid en avsporing, og gull for høyrepopulistene. Men vestlig rasisme, og dårlig integrering, som selvsagt har en sammenheng med kultur/etnisitet, men som ikke er en nødvendig følge av det, har selvsagt bidratt til at filleproletariatet i Frankrike er sammensatt i hovedsak av franskmenn med ikke-vestlig opprinnelse. I tillegg er selvsagt situasjonen for en stor del slik den oppfattes. Situasjonsoppfatningen genereres i folks hoder, og genererer igjen situasjonen.
Opprøret har sin opprinnelse i helt legitime krav om bedre levevillkår og en mer rettferdig behandling av de som er dårligst stilt i det franske samfunnet. Bakgrunnen er selvsagt de infamøse bybrannene i sommer, og det utløsende nå, at ungdommer påstås å være blitt drept av fransk politi. Disse legitime protestgrunnene avføder så dessverre et opprør som slår helt målløst rundt seg og setter fyr på tilfeldige biler, skoler og barnehager. Svært lite progressivt.
Den kortsiktige løsningen kan sikkert være å militarisere det de facto apartheid-systemet som per i dag eksisterer i Frankrike, men en langsiktig løsning får man bare ved å bedre levekårene til de svakest stilte grupperingene som nå gjør opprør.
Hva så med den brune fare
Det finnes bare en menneskelig løsning på å stoppe den enorme flommen av fattige fra u-land til vesten, og det er å bedre levekåra i u-landene. Det krever en internasjonal snuoperasjon i den globale økonomien, og da må alle progressive krefter jobbe sammen for å få snudd nyliberalismen. Dette er internasjonale spørsmål, som ikke kan løses nasjonalt. Nasjonalt kan man kun dempe virkningene, men igjen: det handler om økonomi, og ikke kultur.
Å tro at vi i vesten kan suge alt liv ut av u-landene uten å merke noe til det sjøl, er å tro på julenissen. Vil vi endre på dette, må vi få tilbake den optimismen som preget mange u-land i etterkrigstida. Mitt beste tips for å jobbe for å snu kursen i den globale økonomien må være å f.eks. melde seg inn i Attac, det er de som per i dag jobber bredest med disse spørsmåla.
Nasjonalt kan man sjølsagt likevel gjøre noe. Det viktigste er å forhindre ghettofisering, (og at Frankrike er spesielt "snille" med innvandrere er vel rett og slett feil - horrible forhold, uansett intensjoner). Ghettofisering forhindrer man f.eks. ved å legge lavprisboliger geografisk spredt - igjen økonomi, Oslo øst vs. Oslo vest er f.eks. ikke noe som innvandringen har funnet på, selv om det selvfølgelig kan forsterke det.
Ellers så mangler mange av de generaliseringene og problematiseringene omkring innvandring statistisk belegg, og igjen vil jeg minne om at slike virkelighetsforståelser er selvgenererende. I forhold til integrering vil jeg ellers peke på tre ting: utdanning, utdanning, utdanning.

Dette er prolitariatet, ikke filleprolitariatet. Med arbeiderpartiet utrydda vi närmest proletariatet i Norge, og lignende skjedde i resten av Europa (riktignok gikk det ikke like langt som i Norge). När en rölegger tjener mer enn en universitetsprofessor, sä er han ikke lenger en undertrykt proletar. Han har mer enn sine lenker ä tape - mye mer!
Araberne og svart-afrikanerne i forstedene i Frankriket har pä den annen side ikke noe ä tape. Store deler av dem er filleproletariat (narko-langere o.l.), men store deler av dem er ogsä proletarer. Det er disse som vasker gulv og er hjelpegutter, det er faktisk disse som utgjör det meste av proletariatet.
Har vi problemer med innvandring i Europa? Ja. Tyskland, som anses som det landet som har klart innvandringen best av de tre store (Frankriket, UK og Tyskland), er 50% av de tyrkiske ungdommene pä nivä 1 i tysk, dvs. de kan ikke lese tysk. Dette tallet aleine viser hvilke enorme problemer vi har foran oss.
Hvis vi skal löse dette problemet som kommer vi ikke utenom kultur. Hvorfor er sikher og hinduer mye mer integrerte enn pakistanere og bangladeshere i UK? Hvorfor har Tyskland mindre innvandringsproblemer enn Frankriket (for ä gjöre spörsmälet klarere: hvorfor er tyske muslimer lettere ä integrere enn franske muslimer)? Eller for ä ta det hjemmelige: Hvorfor er pakistanere og svart-afrikanere därligere integrert enn vitenamesere? Det er umulig ä svare pä disse spörsmälene uten ä komme inn pä kultur. Og skal man löse problemene vi har med innvandring, mä vi ogsä vite hva slags problemer vi har. Ved ä forsöke ä skyve kulturdebatten under teppet gjör vi oss en stor björnetjeneste (og med oss mener jeg bäde etniske europere og innvandrere).
Keiser og proletærer
Om du er proletær eller ikke, blir et definisjonsspørsmål. For meg er ikke proletærer noen som "ikke har noe å miste", men rett og slett en samfunnsklasse, arbeiderklassen, som blir bestemt ikke av sin relative velstand, men av sin rolle i den kapitalistiske produksjonsprosessen. En proletær er slik noe som så godt som alle vanlige lønnsmottagere er - Alle som lever av å selge arbeidskrafta si. At proletariatet faktisk skulle klare å kjempe fram reformer innad i det kapitalistiske systemet som gjorde at de fikk det økonomisk bedre, var noe Marx ikke forutså, men det betyr ikke at det ikke er et proletariat.
Filleproletariatet på den andre siden, er de som er lavest stilt av lønnsmottagerene, og det er i Frankrike for en stor del innvandrerbefolkningen.
Så om kultur
Det blir feil å si at det er en kulturelt (i betydningen opprinnelsesland) ensartet gruppe som gjennomfører opptøyer i Frankrike. Gruppen er nok mer ensartet aldersmessig og sosiogeografisk enn kulturelt. Det samme mener jeg er tilfellet generelt. Ungdom som vokser opp f.eks. i Norge er norske, ikke pakistanske, selv om familiene deres kom fra f.eks. Pakistan. Selvsagt har enkeltgrupper enkeltproblemer, som også kan ha rot i kultur, men denne kulturen er slik ofte i like stor grad en norsk kultur som f.eks. en pakistansk. Man kan selvsagt diskutere spesifikke problemer i spesifikke grupper, som kan ha problemer med en kulturell bakgrunn, men jeg mener fortsatt at dette er en feil på et generelt grunnlag. Det er veldig viktig å skille GENERELLE betraktninger fra SPESIELLE. (Et eksempel beviser ingenting osv.)
Jeg vil også igjen presisere at virkeligheten og virkelighetsoppfatningen står i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre, og at et kulturelt fokus slik vil ØKE problemene, og ikke minke de.
Gjenbruk er miljøvennlig:
http://www.dagbladet.no/weblogg/blog.php/ccamp/post/3729
Skriv ny kommentar