venstresida.net

Keiser og proletærer

Om du er proletær eller ikke, blir et definisjonsspørsmål. For meg er ikke proletærer noen som "ikke har noe å miste", men rett og slett en samfunnsklasse, arbeiderklassen, som blir bestemt ikke av sin relative velstand, men av sin rolle i den kapitalistiske produksjonsprosessen. En proletær er slik noe som så godt som alle vanlige lønnsmottagere er - Alle som lever av å selge arbeidskrafta si. At proletariatet faktisk skulle klare å kjempe fram reformer innad i det kapitalistiske systemet som gjorde at de fikk det økonomisk bedre, var noe Marx ikke forutså, men det betyr ikke at det ikke er et proletariat.

Filleproletariatet på den andre siden, er de som er lavest stilt av lønnsmottagerene, og det er i Frankrike for en stor del innvandrerbefolkningen.

Så om kultur

Det blir feil å si at det er en kulturelt (i betydningen opprinnelsesland) ensartet gruppe som gjennomfører opptøyer i Frankrike. Gruppen er nok mer ensartet aldersmessig og sosiogeografisk enn kulturelt. Det samme mener jeg er tilfellet generelt. Ungdom som vokser opp f.eks. i Norge er norske, ikke pakistanske, selv om familiene deres kom fra f.eks. Pakistan. Selvsagt har enkeltgrupper enkeltproblemer, som også kan ha rot i kultur, men denne kulturen er slik ofte i like stor grad en norsk kultur som f.eks. en pakistansk. Man kan selvsagt diskutere spesifikke problemer i spesifikke grupper, som kan ha problemer med en kulturell bakgrunn, men jeg mener fortsatt at dette er en feil på et generelt grunnlag. Det er veldig viktig å skille GENERELLE betraktninger fra SPESIELLE. (Et eksempel beviser ingenting osv.)

Jeg vil også igjen presisere at virkeligheten og virkelighetsoppfatningen står i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre, og at et kulturelt fokus slik vil ØKE problemene, og ikke minke de.