Nei, kjære kamerater. Dette er ikke nok en nyskriving av Ottar Brox klassiker, men et forsøk på en kjapp oppsummering, og en lang rekke lenker til andre som skriver om situasjonen i Latin-Amerika nå.
Skilt ved fødselen?: Edward James Olmos og Daniel Ortega bedriver USA-kritikk på hvert sitt vis
Etter at "venstre"-kandidaten Ollanta Humala tapte i valget i Peru, og Mexicos høyreside juksa seg til seier over AMLO litt senere, trodde enkelte at Latinamerikas venstrevind var i ferd med å ebbe ut. Dette var en grov feillesing av situasjonen.
For kun få år siden hadde det vært utenkelig at en venstresidekandidat som Humala skulle kunne få tett oppunder 50% av stemmene under et presidentvalg i Peru. Det at en slik kandidat i det hele tatt får en slik oppslutning, er en stor framgang for venstresida, seier eller ikke.
Tradisjonelt har Latin-Amerikas demokratier i stor grad vært skjemmet av avtaler mellom to store partier (vekselvis konservative og liberale eller konservative og sosialdemokratiske), hvor disse har delt makten mellom seg, som i f.eks. Colombia. Det har vært (litt som i USA) et skinndemokrati hvor man har kunnet velge mellom to partier med minimale forskjeller, og hvor opposisjon som ikke har kunnet bli holdt nede med strukturelle midler, har blitt slått ned med vold.
Situasjonen har nå endret seg. Etter at Sandinistene vant i Nicaragua, Rafael Correa vant i Ecuador, og Hugo Chavez nylig ble gjenvalgt i Venez'la, bør få være i tvil om at Den røde fare marsjerer taktfast oppover det Amerikanske kontinent, klar for det endelige oppgjøret med Yankee-imperialistene.
Fire nye år: Hugo sitter trygt så lenge han fortsetter å oppfylle valgløftene, så kan norsk høyreside syte så mye de vil.
Så, hva skjer i Latin-Amerika? Det er hauger av norske skribenter som skriver om det, la meg lenke opp noen:
Johannes Wilm loffer rundt i Mexico, og rapporterer jevnlig om alt fra AMLO til bråket i Oaxaca her:
http://www.johanneswilm.org/
Lisa Roth skriver direkte fra opprøret i Oaxaca her:
http://mexicorevolusjon.blog.com/
Even Sandvik Underlid fra BFS er p.t. i Lima, og skriver både i Audun Lysbakkens blogg, og på BFS diskusjonsforum.
Dave Watson skriver om valget i Venezuela.
Eldbjørg Ness skriver om Bolivia.
Blant andre som skriver om valg og opprør er
Morten Drægni, Audun Lysbakken og Jo Skårderud.
La meg legge inn noen lenker om Daniel Ortega, Sandinistlederen som nylig kom tilbake som president i Nicaragua, som har lovet å innlemmer Nicaragua i ALBA, og som er kliss lik Edward James Olmos[1]:
Wikipedia
Hva skjer med sandinismen?
OAS refser USA
[1] Edward James Olmos er skuespiller, og kanskje best kjent som politisjef i Miami Vice. Nå spiller han derimot admiral i sci-fi serien "Battlestar Galactica", hvor sesong 3 begynner med en ganske så grundig og ramsalt kritikk av USAs okkupasjon av Irak. Sci-fi-metaforen brukes på sitt mest effektive. Les mer om det her:
screenrant.com
webomatica
Mens konservative amerikanere sliter med å få underholdningen sin ødelagt av sånn kjip politikk, nikoser jeg meg.
Hadde Chavez klart å holde kjeft, så ville kanskje Humala vunnet valget. Jeg hadde store forhåpninger til Toledo, sikkert fordi jeg er en rasist og Toledo var indianer, syntes det var på tide med en indianer som president. Dessverre er det ikke nok å komme fra en undertrykt befolkningsgruppe for å skjønne hva landet ditt trenger, og det skal vel vanskelig gjøres å bli mindre populær enn Toledo. Det må i så fall være Fujimori :)
Motsatt vei, hadde USA klart og holdt kjeft, så ville kanskje ikke Ortega vunnet heller. Han kommer til å måtte ballansere på en knivegg framover: Han har jo allerede sagt at han skal opprettholde frihandelsavtalen med USA. Samtidig vil han nok forsøke å loppe ut en del petro-dollar fra Chavez. Vi får se hvordan det går.
Chavez er en stor skuffelse. For det første, for en valgkampanje! Kostnaden av den må jo ha vært i Jeltsin størrelse! Heldigvis solgte han ikke hele landet sitt for å få en brøkdel igjen til å drive kampanje, slik Jeltsin gjorde, men læll da...
Mulig jeg ikke har fått med meg alt Chavez har gjort, men jeg synes Venezuela ligner mer og mer på Saudi-Arabia. Landet vasser i penger, og de har fått bedre skoler og sykehus (og det er ikke lite i seg sjøl, og veldig viktig), men hva mer? Landet trenger en levende økonomi utenfor petro-sektoren også, men det ser ut til å mangle i samme (eller større) grad som resten av Latin-Amerika. Når oljepengene strømmer inn, så burde man klare bedre enn land som ikke har slike enorme inntekter. Dessuten har man havner og kort avstand til store markeder, noe som ikke kan sies om land som Bolivia for eksempel. Når skal det skje noe? Og hva skal landet med så enormt mange under våpen? Håper neste periode blir lysere.
Håper Lula gjør det bedre også. Han har jeg mye mer sans for. Økonomien i Brazil er stadig bedre. God økonomi hjelper i utgangspunktet ingen, og folk har vel ikke fått det så mye bedre i siste periode til tross for økonomisk vekst, men det gir muligheter. Håper han klarer å utnytte de mulighetene.
Vel, vel, det var oppgulp av noen raske tanker om Latin-amerika.
c:
Jeg er nok ikke så pragmatisk som du høres ut. Jeg mener vel noe av det Chavez faktisk HAR gjort er å jobbe hardt for å utvikle andre bein for Venezuela å stå på. Han kjører en linje hvor han konfronterer den økonomiske eliten, oppretter alternative måter å gjøre ting på med sine "misiones" som (forhåpentligvis) gjør at han kan unngå en del av det gamle halv (hel?)korrupte systemet.
Jeg vil særlig anbefale deg å lese Underlids kommentar på Lysbakkens blogg, som jeg har lenket opp over. Han kommer innpå en del av de tingene du kommenterer.
Jeg tror også Lula ville kjørt en mye mer konfronterende politikk, hadde han hatt muligheten, men den føderale strukturen til Brasil, gjør at det er svært begrenset hva han kan gjøre. Jeg tror likevel det blir for enkelt å trkke opp det skillet mellom lula og hugo. Det er nok ikke tilfeldig at lulas første utenlandsreise etter gjenvalget var til Venezuela (akkurat som Mandelas første var til Cuba).
Deler de fleste av dine synspunkt om Chavez.
Han minner meg om en desperat blanding av Franco og Peron. Hans problem er at CIA vil ikke samarbeide med fascistiske populister i sydamerika nå.
For å klamre seg til makten må han kjøpe venner både hjemme og ute.
En balansert og langsiktig politikk som pragmatiske Lula står for har min dypeste respekt.
Selv om også han er blitt tilsmusset av politikkens farlige kompromisser eller korrupsjon ?
Sakset litt om Chaves sin åndelige broder.
Juan Perons parti "Partido Justicalista" er en av de aller viktigste bidragsyterne til fascismen i etterkrigstiden. Peron drev en nasjonal-syndikalistisk stat fra 1946, til han ble styrtet av ett militærkupp i 1955. Linken over er til den genuine peronistiske bevegelsen i Argentina i dag, mens linken under er til Partido Justicalistas slik det ser ut i dagens noe utvannede og sosialdemokratiske form (men de er fortsatt stolte over peron og peronismen). Dette partiet har styrt Argentina flere ganger etter 1955, men da som sosialdemokrater, og de har aldri igjen forsøkt å forkaste parlamentarismen til fordel for ett rent nasjonal-syndikalistisk styre. Bortsett fra at Argentina under Peron var nasjonal-syndikalistisk og ikke korporativt hadde de alle trekkene som kjennetegner ett fascistisk samfunn, og Peron var selv en stor beundrer av Mussolini.
d(Anne):
Jeg synes det virker noe desperat å skulle forsøke å trekke tråder mellom Chavez og Peron Anne, og å karakterisere Chavez som "fascistisk populist" gir ikke noen innsikt, men ødelegger for seriøs debatt.
Slik sett er det kanskje mer interessant at alle Argentinas "pragmatiske" presidenter (både de høyreliberale, og den nåværende venstreradikale Kirchner) er "Peronister". Som merkelapp i Latin-Amerika er peronismen blitt så bred, at den ikke lenger gir særlig mening, selv om den, helt riktig, har et facistisk opphav.
Det er vel få som klamrer seg like lite til makten som Chavez. Å bli gjenvalgt tredje gang med 60% i frie valg, er ikke akkurat å "klamre seg til makten". Å kalle det å oppfylle vlagløfter om refordeling i innenrikspolitikken, og alliansebygging og solidaritet i utenrikspolitiken, blir altså å "kjøpe venner".
Hadde du hatt mer respekt for Chavez om han hadde brutt valgløftene?
"balanserte, langsiktige og pragmatiske" Lula er en av Chavez viktigste støttespillere og vice versa. De fyller hver sine roller, og gjør det beste de kan i hver sin situasjon (se over).
Hadde du hatt mer respekt for Chavez om han hadde brutt valgløftene?
Ha-ha, i din svart hvitt verden begår aldri dine helter feil.
De pre-totalitære kokker drømmer om den sunneste Rettferdigheten og Godheten, men i virkeligheten gir seg hen til den totalitære fristelsen.
Retorikken til Chavez passer bedre til til Norske venstreekstremisters virkelighetsforståelse.
Det er kanskje smart å åpne det andre øyet ,om man har ambisjoner om å bli vurdert som en seriøs akademiker og ikke en enfoldig propagadamaker ?
Og der var vi igjen, med kun personkarakteristikker, drittslenging og ingen argumenter. Sorry Anne - det holder ikke.
Eg er djupt såra og vonbroten.
Kanskje du er for sart til å drive med politisk propaganda ?
Den enfoldig propagadamaker vil være akademiker ?
Tilbakeslag for Ronny Boss
http://www.nrk.no/nyheter/kommentar/1.1191705
Jeg er ikke sart, men enkelte ting er bare ikke verdt å kaste bort tida si på. Jeg skal heretter i større grad prøve å ta konsekvensen av at du er en av dem...
Lykke til.
Skriv ny kommentar