Deler de fleste av dine synspunkt om Chavez.
Han minner meg om en desperat blanding av Franco og Peron. Hans problem er at CIA vil ikke samarbeide med fascistiske populister i sydamerika nå.
For å klamre seg til makten må han kjøpe venner både hjemme og ute.
En balansert og langsiktig politikk som pragmatiske Lula står for har min dypeste respekt.
Selv om også han er blitt tilsmusset av politikkens farlige kompromisser eller korrupsjon ?
Sakset litt om Chaves sin åndelige broder.
Juan Perons parti "Partido Justicalista" er en av de aller viktigste bidragsyterne til fascismen i etterkrigstiden. Peron drev en nasjonal-syndikalistisk stat fra 1946, til han ble styrtet av ett militærkupp i 1955. Linken over er til den genuine peronistiske bevegelsen i Argentina i dag, mens linken under er til Partido Justicalistas slik det ser ut i dagens noe utvannede og sosialdemokratiske form (men de er fortsatt stolte over peron og peronismen). Dette partiet har styrt Argentina flere ganger etter 1955, men da som sosialdemokrater, og de har aldri igjen forsøkt å forkaste parlamentarismen til fordel for ett rent nasjonal-syndikalistisk styre. Bortsett fra at Argentina under Peron var nasjonal-syndikalistisk og ikke korporativt hadde de alle trekkene som kjennetegner ett fascistisk samfunn, og Peron var selv en stor beundrer av Mussolini.
Deler de fleste av dine synspunkt om Chavez.
Han minner meg om en desperat blanding av Franco og Peron. Hans problem er at CIA vil ikke samarbeide med fascistiske populister i sydamerika nå.
For å klamre seg til makten må han kjøpe venner både hjemme og ute.
En balansert og langsiktig politikk som pragmatiske Lula står for har min dypeste respekt.
Selv om også han er blitt tilsmusset av politikkens farlige kompromisser eller korrupsjon ?
Sakset litt om Chaves sin åndelige broder.
Juan Perons parti "Partido Justicalista" er en av de aller viktigste bidragsyterne til fascismen i etterkrigstiden. Peron drev en nasjonal-syndikalistisk stat fra 1946, til han ble styrtet av ett militærkupp i 1955. Linken over er til den genuine peronistiske bevegelsen i Argentina i dag, mens linken under er til Partido Justicalistas slik det ser ut i dagens noe utvannede og sosialdemokratiske form (men de er fortsatt stolte over peron og peronismen). Dette partiet har styrt Argentina flere ganger etter 1955, men da som sosialdemokrater, og de har aldri igjen forsøkt å forkaste parlamentarismen til fordel for ett rent nasjonal-syndikalistisk styre. Bortsett fra at Argentina under Peron var nasjonal-syndikalistisk og ikke korporativt hadde de alle trekkene som kjennetegner ett fascistisk samfunn, og Peron var selv en stor beundrer av Mussolini.