Noen spørslmål:

En av problemene jeg kan se ved offentlig tvungen utgjevning av klasseskiller er at det ikke vil finnes mange muligheter for folk som vil ha mer mer materielle goder å skaffe seg dette lovlig. Dette kan føre til at folk prøver å skaffe seg slike goder på andre måter. Hvordan planlegger Rødt å gå frem for å unngå korrupsjon og svartebørshandling i sin sosialistiske visjon?

Hvorfor er det bedre at det offentlige tvinger de som vil ha mer til å klare seg med mindre enn at kapitalismen tvinger de som ikke greier å være gode kapitalister til greie seg med litt mindre, forutsett at ingen lider nød?

Jeg har noen problemer med spørsmålsformuleringen din: Vi lever i et samfunn. Dette samfunnet produserer noen normer og regler som fungerer på en slik måte at samfunnsstrukturen blir opprettholdt. Et annet samfunn vil selvsagt produsere andre normer og regler, noe vi gjennom menneskehetens utvikling har sett utallige eksempler på. Jeg ser dermed ikke hvordan dagens klassestruktur skal være mindre "offentlig tvungen" enn det en klasseløs struktur i et annet (bedre) samfunn vil være.

Jeg mener det er mulig å skape samfunn som er bedre enn det vi har i dag. Bedre for mennesker å leve i. Med mindre krig, nød og fattigdom, med en mer bærekraftig ressursutnyttelse. En nøkkel i dette for meg, er at mennesker skal ses på som mål i seg selv og som mennesker, og ikke som i dagens samfunn som midler til profitt, som arbeidere, konsumenter eller klienter. Akkurat som det var mulig å avskaffe slavesamfunnet, føydalsamfunnet, standssamfunnet osv. tror jeg det er mulig å avskaffe det kapitalistiske samfunnet.

Hvordan kommer vi oss så dit - det er spørsmålet? Kan en "offentlig tvungen utjevning av klasseskiller" være et skritt på den veien? Her må man presisere at klasseskiller ikke først og fremst er et skille på "hvor mye penger" en person har. Klasseskiller er basert på den rollen en person har i produksjonen i et samfunn, er man lønnsarbeider tjener man penger på å selge arbeidskrafta si, er man kapitalist tjener man penger på avkastning av investert kapital. Innen for begge disse klassene kan det være stor forskjell internt på hvor mange "materielle goder" en har. Å avskaffe klassene betyr altså ikke per se at alle har like mye å rutte med. Jeg mener likevel at vi må streve etter et mer egalitært samfunn. La meg komme med noen punkter.

Et egalitært samfunn gir den beste livskvaliteten for alle, uansett klasse. Se f.eks. denne artikkelen ”Sosiale forskjeller - et problem i seg selv” http://omicron.leftist.net/?q=node/92 . Jeg mener også at ditt “forutsett at ingen lider nød” er ganske problematisk. Lider f.eks. mennesker nød når de blir sosialt utstøtt pga. dårlig økonomi og ikke kan delta i de aktivitetene som er normale i deres samfunn? Jeg vil svare ja på dette, og da er det for meg nokså åpenbart at en sosial gradient som vi ser i alle klassesamfunn alltid vil medføre at folk lider nød selv om vi ikke har direkte sult. Det sosiale livet er helt essensielt for mennesker, og vi speiler oss i våre medmennesker. For å avskaffe nød, må vi altså ha et egalitært samfunn.

Videre mener jeg det er nokså åpenbart etterhvert at den relative velstanden vi nyter i vår del av verden er basert på plyndring av både naturressurser og billig arbeidskraft i andre deler av verden, og et forbruk av jordens ressurser som ikke er bærekraftig på noe som helst vis. Vestlige kapitalistiske stater er altså ikke noe eksempel til etterfølgelse – det vil aldri kunne være noe annet enn et mindretall som ordner seg på et slikt vis.

Et sosialistisk samfunn er ikke et klasseløst samfunn, men det er et samfunn som forsøker å fjerne klassene, og skape et mer egalitært samfunn. Dersom vi kan lykkes med det, vil ikke lenger materielle goder være det som gir status og som mennesker higer etter. Ny teknologi muliggjør også spredning av mengder av produkter miljøvennlig og effektivt (ikke-materielt og digitalt) og kan muliggjøre et overflodssamfunn. hvorfor skal det gi status å ha en fet filmsamling når hvilken som helst film kan skaffes på et øyeblikk fra nettet? Et slikt (kommunistisk?) samfunn ligger langt fram i tid.

Et sosialistisk samfunn vil antageligvis fremdeles ha penger, lønn for utført arbeid og mye vi kjenner igjen fra vårt samfunn, men det vil antagelig forsøke å flytte en del ting ut av pengesystemet (fjerne all egenbetaling i helsevesen, utdanning, kollektivtrafikk etc. og kanskje gratis poteter?) Men man vil fortsatt kunne jobbe overtid, tjene penger og kjøpe seg ting (men altså ikke kjøpe seg utdanning, fram i helsekøen ol..).

Du gjør et stort poeng av at det kan utvikle seg svartebørs. Har vi ikke også en svartebørs i vårt samfunn? Har vi ikke massivt salg av en del forbudte produkter, eller produkter det er restriksjoner på? Narkotika, våpen, brennevin, tobakk, ymse slags tyvegods som ikke kan selges åpent – ja til og med mennesker blir solgt i vårt samfunn. Likevel vil vi ha disse restriksjonene fordi vi innser at dette er ting som på forskjellige måter ødelegger menneskers liv og som vi har et bedre samfunn uten.

Det at en lov blir brutt er ikke automatisk et argument for å fjerne loven og liberalisere. Jeg ser slik ikke noe problem som et sosialistisk samfunn vil stå overfor på dette området som vi ikke allerede har i et kapitalistisk. Utvilsomt vil det som i alle samfunn også i sosialismen oppstå problemer som er nye i dette samfunnet, og som man bare delvis kan forutse, men jeg tror ikke dette problemet vil være et spesielt alvorlig et.

Jeg vet ikke i hvilken grad dette svarte på spørsmålene dine, men det er vanskelig for meg å være kort og konsis når jeg snakker om hvordan et annet og bedre samfunn skal kunne se ut og organiseres. Da må man både rydde unna misforståelser og klargjøre en del premisser før man kan begynne å svare.

Ikke misforstå meg, jeg mener helt klart at alle som blir født bør ha like muligheter til mennekslig utfoldelse. Det være seg økonomisk, kulturelt, religiøst, mentalt osv. Jeg er også enig i at kapitalismen ikke er optimal for å skape et slikt samfunn. Idealsamfunnet du beskriver høres ut veldig bra ut for meg. Det jeg er skeptisk til er implementasjonen.

Du sier at normer og regler er et produkt av samfunnet vi lever i. Samfunn/system ---> Normer/regler. Venstresidens typiske innfallsvinkel er den at systemet har det overhengende ansvaret, en ytre årsak. Hvis noen lider er det mest trolig fordi systemet er undertrykkende. Høyresiden derimot har en annen tilnerming: Hvis mennesker lider er det mest trolig fordi de ikke har god nok arbeidsmoral eller lignende, indre årsaker.

Jeg tror begge har rett, og at den virkelige verden ser mer slik ut Samfunn/system/økonomi <----> Normer/regler/kultur. Man må ta hensyn til hvordan folk tenker når man utformer en politikk. Samfunnet vårt er befolket med mennesker som tenker vidt forskjellig. Mange tenker at det er viktig å tenke på andre og verden rundt seg i daglelivet. Disse hadde hatt mindre problemer med å akseptere en overgang til et sosialsistisk samfunn. En stor del tenker mest på seg selv. De misliker store autoriteter som tar fra dem. Man kan få dem med på at kapitalistene ikke taler deres sak, men de vil også se på staten som den største kapitalisten, som tar fra dem ved skattlegging, avgifter, regler og krav. Tvang. Denne gruppen er nok ganske stor. Også har du alle som er en eller anne plass i mellom. Saken blir da at på veien mot det fine samfunnet du beskriver vil store deler av befolkningen ikke ha det noe særlig. Føle seg tvunget, uttrykke sin missnøye, noe som kan føre til at man må innføre strengere og strengere regler...and so it goes.

Objektivistene tror ikke på folk når de sier at de betaler skatten sin med glede. Det gjør jeg, for jeg betaler min med glede, og tror mange andre gjør det også. Men det er langt fra alle. En stor del av befolkningen syns allerede det er alt for mye. Hvis den ytterste venstresiden får mer makt vil gnissningene i samfunnet øke. Deler av befolkningen vil bli redde av retorikken. På samme måte som frps innvandringsretorikk skaper større motsetninger. Dette kan føre til en regresjon av utvikling i folks tenkemåte. Gjøre folk mer skeptiske til den sosialistiske visjonen i stedet for mindre. Hvordan skal Rødt unngå en slik situasjon hvis de får mer makt? Selv er jeg skeptisk til om det ganger samfunnet å slippe til den ytterste venstresiden med mer makt nå. Jeg heller mer mot at en moderat venstreside er et mer effektivt middel på veien mot den flotte samfunnsvisjonen vi nok deler.

Selvsagt er det en dialektisk sammenheng mellomsamfunn og normer, det er derfor normene kan ha en effekt som gjør at de opprettholder systemet. Ja, du har helt rett i at mange i dagens samfunn er skeptiske til venstresidas lnormer. Selvsagt - det er jo et kapitalistisk samfunn vi lever i. En endring i retning av sosialisme vil uansett ikke komme før et flertall har et syn som er sammenfallende med sosialismens mål. Det du snakker om tror jeg, er nedbrytingen av det borgerlige hegemoniet.

At det blir konflikter tror jeg er umulig å unngå. Det er alt for mange som profitterer alt for mye på dagens samfunn, og som vil jobbe svært hardt for å få de konfrontasjonene og skjerpelsene du snakker om dersom det virker som om de kan miste makt og innflytelse. Kampen mot det borgerlige hegemoniet må altså gå i forkant av innføringen av sosialismen, og hele tiden underveis. For de fleste mennesker i dagens samfunn vil sosialisme sammenfalle med "egoistiske" egeninteresser - det gjelder å få folk til å innse det. Her tror jeg fagbevegelsen og arbeidsplassen er veldig viktig. Noe av det mest vellykkede grepet kapitalismen har gjort er å få folk til å se på seg selv som forbrukere heller enn arbeidere. Jeg vil også legge til at skatter og avgifter i et kapitalistisk samfunn ikke alltid er til fellesskapets beste - så en skepsis til det er ikke bare reaksjonært - det kommer an på.

Jeg tror ikke det finnes et eneste klassesamfunn hvor ikke "store deler av befolkningen ikke har det noe særlig". Det tror jeg er uunngåelig så lenge det finnes klasser - målet må være at denne andelen skal bli mindre og mindre, og det må et sosialistisk samfunn oppfylle - hvis ikke er det ikke sosialistisk.

At skjerping av klassekampen vil føre til noen "regresjon av utvikling i folks tenkemåte" tror jeg ikke noe på. Jeg tror tvert imot at fiktive fiendebilder vil bli erstattet av mer rasjonelle sådanne, og at det vil være et skritt i rett retning. Dersom det er et krav at alle skritt framover skal foregå friksjonfritt tror jeg derimot at vi er fordømt til en sakte vandring bakover i stedet.