Helge Torvund har et innlegg i Klassekampen 14/8 om Humanetisk Forbunds (HEF) aksjon “Ingen liker å bli lurt” (ILÅBL). Undertegnede er ikke medlem i HEF, men har en faglig og personlig interesse rundt vitenskap og skepsis, og har derfor fulgt kampanjen med interesse, og bl.a. deltatt sporadisk på kampanjens Facebook(FB)-side.
Torvunds innlegg er litt springende, men jeg vil ta opp et par punkt i Torvunds kritikk og sammenholde disse med min oppfatning av kampanjen.
For det første er Torvunds framstilling av kampanjen karikert. Når han skriver allerede i utgangspunktet om “ei heksejakt på andre alternative syn”, borger ikke det for noen balansert gjennomgang, noe vi heller ikke får.
Når Torvund følger opp dette med utvalgte sitater fra “støttespelarane til kampanja”, vitner det igjen om en grundig misforståelse av kommunikasjon - bevisst eller ubevisst. Kan man anklage HEF for ting som folk som ikke representerer HEF skriver på ei FB-side HEF har startet, eller på møter i HEF-regi?[1] Få vil påstå det.
Som en som har deltatt noe på FB-siden, kan jeg skrive under på at debatten tidvis har gått hett for seg, og at både “skeptikere” og “alternative” kan ha tråkket over streken tidvis. Jeg kan likevel skrive under på at de sarkasmer som tilhengere av ILÅBL har slengt ut blekner mot den direkte og åpne hets som de selv har blitt utsatt for av enkelte fra det alternative miljøet.[2] Som en som også er politisk aktiv har jeg selv blitt forbløffet over hatet som kan bølge opp fra alternative kretser når man kritiserer dem, et sinne som overstiger det jeg har opplevd selv i kontroversielle politiske spørsmål.
Til sist påpeker Torvund at heller ikke legemiddelindustrien (merkelig omskrevet til “skulemedisinindustrien”) er uskyldsren. I motsetning til hva Torvund antyder har jeg aldri sett noen fra verken HEF eller ILÅBL påstå det. Tvert imot har mange (deriblant meg selv) flere ganger kritisert den på ILÅBLs sider, bl.a. på grunn av patentregimer og prioriteringer hvor lommeboka betyr mer enn medisinske hensyn.
Det er likevel en logisk feilslutning dersom Torvund mener at “alternative” behandlingsformer som homeopati, healing mm. som er grundig undersøkt og vist virkningsløse, blir det grann mer effektive av at legemiddelindustrien driver med snusk.
Fotnoter:
[1] Jeg har blitt gjort oppmerksom på at Torvund drar det enda lenger. han tillegger kampanjen sitater som er skrevet på sider kampanjen ikke driver, og tillegger dem en annen mening enn de faktisk har. Les mer her: http://tjomlid.com/2012/08/14/sitatfusk-fra-helge-torvund/
[2] Jeg har tidligere skrevet noen egne tekster om hvorfor og hvordan alternativmiljøet skiller seg ut hva angår sinne og aggresjon: Hatet fra alternativbevegelsen: http://venstresida.net/?q=node/2154 Noen reaksjoner: http://venstresida.net/?q=node/2384
Leserinnleggsversjon fra Klassekampen 16/8 2012:
God lesing!
Jeg er ikke medlem i HEF og således ingen representant for ILÅBL ut over å være aktiv debattant.
Etter varierende men relativt tett deltakelse på HEFs kampanjesider vil jeg bekrefte at aggresjonen blant alternative behandlere og deres tilhengere er høy. Oppførselen gir imidlertid en avslørende effekt, når påstander og teorier fra alternative er så sårbare for angrep og krav til dokumentasjon at aktørene nærmest kun har sinne å svare med.
Jeg tror noen av oss kan ta en smule selvkritikk på graden av sarkasme og skyttergravsoppførsel inne på siden, men jeg føler meg trygg på at hoveddelen av de som bare observerer debatten, av de over 10000 "likerne" på siden og andre lesere, får et greit utgangspunkt i valget mellom å søke sannhet kontra å dyrke alternative sannheter.
I går kveld postet Jan Roos en særdeles konsis oppsummering av hva som er den store utfordringen i gjentatte møter med alternative og alternativ argumentasjon, og jeg tillater meg å gjengi den her. Ikke alle alternative kaller meningsmotstandere for "reduksjonister", men mange har den samme urokkelige troen på eget verdensbilde, uansett hva vitenskapen sier om det:
"Det er interessant hvordan man kan tviholde på udokumenterte og til og med motbeviste ideer og samtidig kalle folk som ønsker et visst nivå av dokumentasjon for "reduksjonister". Enkelte går lenger; ikke bare tror de på alt mulig på tross av manglende dokumentasjon og direkte avkreftelser, de tror heller IKKE PÅ faktiske ting som ER veldokumentert, ene og alene fordi det utfordrer verdensbildet deres. Om det ikke er et begrep ennå, så lanserer jeg herved "ÅNDELIG REDUKSJONISME". Man har slikt behov for å beholde sine forestillinger at man tror på det udokumeterte/avkreftede og benekter samtidig det dokumenterte/bekreftede. Det må vel kunne sies å være en høyst reduksjonistisk holdning?"
Skriv ny kommentar