venstresida.net

God lesing!
Jeg er ikke medlem i HEF og således ingen representant for ILÅBL ut over å være aktiv debattant.
Etter varierende men relativt tett deltakelse på HEFs kampanjesider vil jeg bekrefte at aggresjonen blant alternative behandlere og deres tilhengere er høy. Oppførselen gir imidlertid en avslørende effekt, når påstander og teorier fra alternative er så sårbare for angrep og krav til dokumentasjon at aktørene nærmest kun har sinne å svare med.
Jeg tror noen av oss kan ta en smule selvkritikk på graden av sarkasme og skyttergravsoppførsel inne på siden, men jeg føler meg trygg på at hoveddelen av de som bare observerer debatten, av de over 10000 "likerne" på siden og andre lesere, får et greit utgangspunkt i valget mellom å søke sannhet kontra å dyrke alternative sannheter.
I går kveld postet Jan Roos en særdeles konsis oppsummering av hva som er den store utfordringen i gjentatte møter med alternative og alternativ argumentasjon, og jeg tillater meg å gjengi den her. Ikke alle alternative kaller meningsmotstandere for "reduksjonister", men mange har den samme urokkelige troen på eget verdensbilde, uansett hva vitenskapen sier om det:

"Det er interessant hvordan man kan tviholde på udokumenterte og til og med motbeviste ideer og samtidig kalle folk som ønsker et visst nivå av dokumentasjon for "reduksjonister". Enkelte går lenger; ikke bare tror de på alt mulig på tross av manglende dokumentasjon og direkte avkreftelser, de tror heller IKKE PÅ faktiske ting som ER veldokumentert, ene og alene fordi det utfordrer verdensbildet deres. Om det ikke er et begrep ennå, så lanserer jeg herved "ÅNDELIG REDUKSJONISME". Man har slikt behov for å beholde sine forestillinger at man tror på det udokumeterte/avkreftede og benekter samtidig det dokumenterte/bekreftede. Det må vel kunne sies å være en høyst reduksjonistisk holdning?"