Gernika-initiativet | venstresida.net

Gernika-initiativet


Gernika er det baskiske navnet på det som i Norge kanskje er best kjent som Guernica, byen som ble terrorbombet av Franco under den spanske borgerkrigen - noe Picasso foreviget i hans kanskje best kjente bilde. Byen er også arnestedet for et initiativ for en fredlig løsning på den baskiske konflikten, det såkalte Gernika-initiativet.

Sammen med en rekke andre Rødt-folkevalgte (og et par fra SV) har jeg nå tilsluttet meg initiativet som krever en etterprøvbar og permanent våpenhvile fra ETA sammen med en opphevelse av forbudet mot baskiske politiske partier.

Jeg mener dette er et logisk krav. Samtidig som en part lover å avså fra vold, må parten sikres en mulighet til å fremme sin sak gjennom demokratiske kanaler. Mennesker som mener seg begått urett mot vil alltid kjempe for sin sak. Det må de få anledning til gjennom demokratiske kanaler. Dersom man sammenligner utviklingen i Baskerland med den i Nord-Irland er det ganske tydelig for meg hvor spanske myndigheter har trådt feil. Undertrykking av demokratiske kanaler øker motivasjonen for og rekrutteringen til vold - ikke omvendt.

Forhåpentligvis kan vi nå snart se en litt lysere framtid også for Baskeland, men det krever vilje.

Les mer om initiativet og les erklæringen her:
http://issuu.com/gernika-network/docs/gernika_dossier?mode=embed&layout=...

http://gernikanetwork.wordpress.com/2010/12/03/new-members/

På utenlandsk:
http://www.izaronews.info/euskadi/2010/politica/3333
http://www.marigoogle.com/?q=node/1933

Sett på maken. Jeg er jo ikke så stiv i baskisk, så jeg håper jeg unnskyldes for å ha glemt den ene der. Det eneste jeg var stiv i på skolen var ryggen.

Spørsmål til venstresida.net
1. hva synes du om de anarkistiske strømningene som var under den spanske borgerkrigen og det de klarte å få til, og det de ikke klarte å få til, og hva mener du venstresiden i dag bør lære av hendelsene?

2. Partiet Rødt tar såvidt meg bekjent fullstendig avstand fra leninistiske modeller og er mer anarkistisk orientert enn forgjengerne (rett meg hvis jeg tar feil). Hvis ikke gjennom partielite, hvordan mener Rødt at revolusjonen og det postrevolusjonære samfunnet skal føres, sann i grove trekk?

Anonym: 1. Min kjennskap til anarkismen i Spania under borgerkrigen er overflatisk, og ikke tilstrekkelig til at jeg vil gi noen forsøk på analyse av den. Det jeg tror vi burde lære av den spanske borgerkrigen er at det ikke er spesielt smart av ulike venstrefraksjoner å slåss med hverandre når fascister driver og tar over landet.

2. Det er nok en del som ville steile over å kalle Rødt "anarkistisk", men anarkisme er jo så mangt. For Rødt sin formelle politikk på slike spørsmål, må du nesten lete i programmene. De er det eneste som er vedtatt. Iøvrig svarer jeg kun for egen regning. Det jeg kan si er jo nettopp det du peker på - en elite kan ikke gjennomføre slike grunnleggende samfunnsendringer på vegne av folk. Det må folk gøjre sjøl. Jeg mener jo demokrati er løsningen, og at man kan sikre en maktspredning gjennom å ha mange ulike demokratiske strukturer samtidig. (folkevalgte, direkte demokrati, fagforeninger, arbeiderstyrte bedrifter kan være noen stikkord, som kan kombineres på ulike måter.)

Hei. Tqkk for svar.

Ja selvsagt er ikke Rødt anarkistisk. Det jeg mente var det jeg skrev, nemlig om Rødt er mer anarkistisk orientert enn forgjengerne. Med anarkisme mener jeg selvsagt den tradisjonelle anarkismen - den "frihetlige sosialismen" (libertarian socialism),

For å sitere Wikipedia-artikkelen om anarkisme

"I motsetning til den sentralistiske staten som styrer ovenfra, gjennom et hierarki, er tanken at det anarkistiske samfunnet skal bygges nedenfra etter en horisontal organisering av små selvstyrte enheter. Disse skal ideellt sett samarbeide til alles felles beste gjennom en føderasjon, etter prinsippet om å yte etter evne og få etter behov"

Med tanke på det du svarte på spørsmål 2 vil jeg tippe at et slikt tankesett som beskrevet ovenfor ikke høres så hakkande gale ut for deg og Rødt..?

I forhold til sentralistiske Sovjet-typ modeller, er vel det åpenbart. Jeg ser jo for meg at man må ha mange ulike demokratiske nivå, etter det prinsipp at alle må ha mulighet til å demokratisk påvirke beslutninger som angår dem selv. Men det er et viktig prinsipp at man må sørge for å få aktivisert det brede flertallet av befolkninga slik at man ikke ender opp med en elite som styrer på vegne av folket - slik man fikk i Sovjet, og slik vi har i dag.

Helt enig. Men det jeg ser på som en stor utfordring er : hvordan skal man organisere dette? Du kan si hva du vil om leninismen og maoismen osv, at det er en helt horribel modell å jobbe etter osv, det er jo riktig, men de forsto i det minste en ting, nemlig at solid organisering er viktig for å realisere revolusjonen. Når man imdlertid skal jobbe for en revolusjon med en begrenset (eller ingen) partielite, ja da blir jo det straks mer komplisert. Hva tenker du om dette? Noen gode forslag utklekket?

Jeg er jo inne på praksisen i det første svaret (folkevalgte, direkte demokrati, fagforeninger, arbeiderstyrte bedrifter kan være noen stikkord, som kan kombineres på ulike måter.) Vi har mange eksempler på nedenfra-organisering i Norge som har fungert og vært sentrale deler av økonomien i mange tiår. Både arbeiderbevegelsen, bondeorganisasjonene, de store samvirkeorganisasjonene etc. - Jeg ser på dette som kimer til noe som sammen med andre elementer kan være kimen til en mer sosialistisk organisering av samfunnet.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering