Ny artikkel på Radikal Portal. Klikk faksimile for å gå dit.
Jeg rakk dessverre ikke å få med meg noe om NRKs skandaløse intervju med Gaarder, men her er uansett noen andre som har skrevet om Spetalen og hans nye konspivenner:
Gunnar Tjomlid: http://tjomlid.com/2014/12/04/spetalen-sprer-ubegrunnet-frykt-rundt-hpv-...
Sverigedemokratene er i søkelyset etter å ha klart å skape regjeringskrise i Sverige. Etter at de borgerlige partiene nektet å gå i dialog med regjeringen rundt budsjettet tvang de statsministeren til å skrive ut nyvalg.
En del nordmenn (i hvert fall på høyresiden) kritiserer svenskene for å ikke ville samarbeide med Sverigedemokratene. Her i Norge sitter jo Fremskrittspartiet i regjering. Er det så ille med folk som er litt innvandringskritiske, da?
Jeg skrev et par korte kommentarer om bitre EU-tilhengere på asosiale medier over helga. Hvorfor ikke lime de sammen til en kort bloggpost? Nei - det har jeg ikke noe godt svar på, så her følger:
Noe av det minst flatterende i disse "20 år siden vi sa nei til EU-tider", er de sure og selvrettferdige kommentarene til den håndfullen av bitre ja-folk som enda ikke har skiftet syn. (Hei, Hanne Skartveit.) EØS avtalen er deres tveeggete sverd som brukes både som forklaring på hvorfor det tross alt ikke ble den økonomiske ruinen på Norge som Ja-sida predikerte for 20 år sida. Samtidig brukes det som argument for at "vi er EU-medlemmer bare uten innflytelse" (Forøvrig det motsatte av det de samme folka sa før EØS-avtalen ble inngått.)
Jeg oppdaget plutselig at jeg var side 9-gutt i Aftenpoften i dag. (Se faksimile.)
Nettsak: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/135-partilag-star-i-far...
Bak svært mange av verdenshistoriens større og mindre overgrep ligger en ide om kollektiv skyld. En ide om at bare fordi du tilhører samme religiøse eller etniske gruppe som noen som har gjort eller gjør noe avskyelig, blir du holdt medansvarlig.
Som før anmelder venstresida.net også i år et knippe av juleheftene. I år tror jeg faktisk vi er først ute. I dag er første offisielle salgsdag, og den eneste grunnen til at de kommer allerede, er at en her ikke navngitt dagligvarebutikk satte de ut på fredag. Les anmeldelsen først, så slipper du å gjøre bomkjøp!
Generelt. Det vi har skrevet tidligere år om den politiske økonomien i juleheftene holder fremdeles. Du får jevt over mindre tegneserier for pengene når du kjøper julehefter enn når du kjøper vanlige tegneseriehefter. Fordelen med juleheftemarkedet er at det gir deg tilgang til en del serier som du ellers ikke ville hatt tilgang til. Slik sett er desember for meg blitt en gledens måned, da jeg fråtser i serier som det resten av året er tørke i. Juleheftetradisjonen muliggjør også utgivelser av norske serier det ellers neppe ville vært marked for - både gamle og nye. Etter at jeg ble voksen og kunne bestemme sjøl, har jeg nemlig konsekvent brutt regelen om "ikke å lese julehefter før julaften". Det er en tulleregel. I jula er det så mye annet som skjer, og jeg har gjerne fått ei bok eller fem jeg må få begynt på før hverdagen tar meg. Jeg rekker ikke lese julehefter da.
I Norge har vi hatt en tid uten velferdsstat. En tid som naturlig nok sammenfalt godt med en tid uten allmenn stemmerett, og de rettigheter og friheter vi i dag tar for gitt. En tid hvor forfedrene til de aller fleste her i landet bodde i stor fattigdom, og hvor sykdommer som gjerne spres med bakgrunn i feilernæring og dårlige hygieniske forhold (som tuberkulose og lepra) var blant de største dødsårsakene.
Min kronikk om forskning i Adresseavisen 7.11 fikk to svar den 12.11. (se faksimile under)
Thore K. Aalberg antyder at legemiddelindustrien forsøker å holde skjult studier som viser effekten av homeopatiske preparater. Dette har legemiddelindustrien lite behov for. De samme grundige vitenskapelige metodene som innimellom avslører legemiddelindustriens juks, har for lengst avvist at homeopati har virkning. Det er heller ikke overraskende da homeopatiske remedier normalt overhode ikke har virkestoff i seg, og dermed er rene sukkerpiller.*
Debatt i Forskningspolitikk 4.11.14
Det er i dag vel etablert at vitenskap er den beste måten å kvalitetssikre og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter. Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har ikke bare de problemene vitenskapen har, men også en hel rekke andre i tillegg. Ikke desto mindre er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.
Et av de viktigste elementene som gjør at vitenskap gir sikrere kunnskap enn andre informasjonskilder, er fagfellevurdering (peer review): alle arbeider som publiseres vitenskapelig, skal godkjennes og kvalitetssikres av andre fagfolk i en anonym evalueringsprosess for å sikre at de holder mål. Dagens vitenskapelige tidsskrifter blir ofte kritisert for at abonnementene er dyre og hindrer dem som ikke har råd til dem, i å få tilgang til viktig vitenskapelig kunnskap. Ett svar på utfordringene med dyre og lukkede tidsskrifter har vært såkalt «open access»-publisering, der institusjonene betaler tidsskriftene for at publikasjonene skal kunne legges ut åpent for alle. I utgangspunktet høres det ut som en god idé, men selv om open Access sikrer åpen publisering, kan økonomien forvrenge forskningsresultatene også i dette systemet.
Kronikk i Adresseavisen 7.11.14
Vitenskapen er i dag trygt etablert som den beste måten å kvalitetssikre, og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter.
Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har både de problemene vitenskapen i dag har, samt en hel rekke andre i tillegg. Likevel er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.
En utfordring for vitenskapen er veksten i oppdragsforskning. Det finnes flere eksempler på hvordan oppdragsgivere bevisst forsøker å påvirke forskningsresultatene. Et norsk eksempel er hvordan Arbeidsdepartementet i 2010 forsøkte å manipulere Sintef til å endre konklusjonene i en forskningsrapport. Sintef kunne ikke avdekke at det norske sykefraværet var spesielt stort sammenlignet med andre land. Den konklusjonen var oppdragsgiveren mindre fornøyd med. I dette tilfellet varslet forskeren om det hun syntes var et overtramp. Det vi ikke kjenner til er hvor mange tilfeller vi har hvor forskeren føyer seg, hvor påvirkningen er mer subtil, eller rett og slett hvor forskeren bevisst eller ubevisst har oppdragsgiveren i bakhodet mens forskningen utføres, og rapporten/konklusjonene formuleres.
