Jeg skrev et par korte kommentarer om bitre EU-tilhengere på asosiale medier over helga. Hvorfor ikke lime de sammen til en kort bloggpost? Nei - det har jeg ikke noe godt svar på, så her følger:
Noe av det minst flatterende i disse "20 år siden vi sa nei til EU-tider", er de sure og selvrettferdige kommentarene til den håndfullen av bitre ja-folk som enda ikke har skiftet syn. (Hei, Hanne Skartveit.) EØS avtalen er deres tveeggete sverd som brukes både som forklaring på hvorfor det tross alt ikke ble den økonomiske ruinen på Norge som Ja-sida predikerte for 20 år sida. Samtidig brukes det som argument for at "vi er EU-medlemmer bare uten innflytelse" (Forøvrig det motsatte av det de samme folka sa før EØS-avtalen ble inngått.)
Jeg kan bare si: ER DERE DØVE OG BLINDE? Nedover i Europa er konsekvensene av teknokratelitens nyliberale økonomiske politikk nå trampet så ettertrykkelig inn at det burde være åpenlyst for alle hvor grunnleggende feilslått den økonomiske ideen hele EU-prosjektet er bygd opp rundt er. Men man skal aldri undervurdere menneskets evne til selvrettferdiggjøring. Om viljen er sterk kan det meste fortolkes bort til det absurde.
Selv om de har et poeng med EØS-avtalen - Den er en udemokratisk politisk tvangstrøye - er det ikke slik at den beste kuren mot en skje arsenikk er en skje til. Vi lever tross alt i et land hvor motkonjunkturpolitikk er lovlig, og hvor vi kan si nei til EU-direktiver. At vi ikke gjør det, er vår egen skyld.
De som klager over EØS-avtalens husmannskarakter er forøvrig gjerne de samme som avviser alle forslag om å reservere oss mot direktiv. Ad hoc-argumentasjon er en gammel øvelse, men når det blir gjennomført så åpenlyst som i disse EU-spørsmålene framstår det stort sett bare pinlig.
Når alle andre argumenter er oppbrukte, bruker de mest inbitte EU-tilhengerne å falle tilbake på argumentet om EU som "fredsprosjekt". Og fortsetter med hvordan "kamphanene" Frankrike og Tyskland nå har levd i fred i snart 70 år.
Da må jeg bare spør: Har folk allerede glemt den kalde krigen? At Frankrike og (Vest-)Tyskland ikke har vært i krig siden 1945 kan vel ikke ha noe med at de har tilhørt den samme geopolitiske maktblokken i hele perioden? Land som gjør det kriger gjerne (Frankrike drev jo blant annet en lang og blodig kolonikrig i Algerie), men sjelden med hverandre. Man kan gjerne si at EU er ett organisatorisk uttrykk for denne maktblokken (Nato et annet), men det som i realiteten hindrer intern konflikt er jo en felles mobilisering mot en ytre trussel (jf. Moore og Gibbons Watchmen.. ). Så det var vel først og fremst Sovjetunionen som hindret vestmaktene i å ryke i tottene på hverandre.
Den erkjennelsen gjør derimot ikke at jeg foreslår å erklære Sovjetunionen for et fredsprosjekt. Det var nok av proxy-kriger både her og der gjennom den kalde krigen. For Tysklands del var den okkupasjonen landet var utsatt for i tiårene etter 1945 vel heller ikke uten betydning for manglende muligheter til opprustning og krigshissing, selv om man ser bort fra historisk og geopolitisk kontekst...
Men det bør man altså ikke. Hele den geopolitiske konteksten fra 1945 fram til i dag tilsier at vesteuropeiske land ikke skulle gå til krig mot hverandre. Å gi EU æren for det blir fullstendig ahistorisk. Det finnes forøvrig nok av historiske eksempler på at land som historisk har hatt jevnlige konflikter går over i fredligere farvann uten å ha gått inn i noen union. Norge/Sverige/Danmark var jo også historisk sett kamphaner gjennom hundreårene. Men etter 1814 endret det seg. Fordi verden endret seg, ikke fordi man opprettet en handelsblokk. På samme måte var Europa i en historisk sett fredfylt periode mellom 1814 og 1914 (gjennom det løse avtaleverket "concert of Europe"). Det var ikke noe EU den gangen heller.
Men mange vil sikkert snakke i et bredere og mer langsiktig perspektiv. Om vi skal snakke om generasjoner framover, er selvsagt ingenting garantert. Men den kanskje største destabiliserende faktoren i Europa i dag er økonomien. Det er et problem EU har vært sterkt medvirkende i å skape.
Så EU-tilhengere: Legg av dere sytinga. Den kler dere dårlig. Og kom i det minste opp med noen reelle argumenter for medlemskap neste gang. Om ikke kan dere gjøre som de fleste som stemte ja i 1994 har gjort - skifte mening.
