venstresida.net

PAPIRTWEET: Sendte lang pressemelding, fikk inn en tweet i Adressa 25/11. Bedre enn ingenting, selv om bildet viser en mer fornøyd representant enn saken gir grunnlag for.

Norsk politi er klassepurk!
– Norsk politi går i altfor stor grad etter de svakeste i samfunnet. Vi er blitt klassepurk, mener Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund. Det er det kanskje flere som burde legge seg på minnet. Her ser vi hvordan politiet som andre offentlige etater rammes av et ønske om å lage seg gode statistikker etter New Public Managment-/tellekantmodellen, heller enn å jobbe etter faglige vurderinger hvor man både kan få tatt rike bakmenn og se på årsakene til kriminaliteten.

I dag feirer jeg Fantomets 70-årsdag med en tosiders artikkel i Klassekampen. Dere kan selvsagt også lese den under, men den gjør seg jo best på papir.

I dag er det 70 år siden Fantomet for første gang dukket opp i Norge. Det skjedde i Aftenpostens lørdagsbilag, A-magasinet. Figuren ble skapt av amerikaneren Lee Falk og kom først ut i USA i 1936 som en del av den nye bølgen med spenningsserier som Tarzan, Lyn Gordon, Buck Rogers og andre. I over 40 år har Fantomet kommet ut i eget blad i Norge og resten av Norden, og seriefiguren har nok utvilsomt satt sine spor.

Men hvilken status har den maskerte helten i Norge i dag? Selv om svært få norske seriefigurer har klart å overleve i eget blad helt siden 60-tallet, er jeg redd for at mange ser på Fantomet som en noe traust helt i dag.

NTNU/HiST Attac tok i kjent stil ansvaret for å arrangere et viktig møte her om dagen om de internasjonale finansinstitusjonenes rolle etter finanskrisa. Vi bringer deg selvsagt begge innledningene fra møtet i videoform.

Møtet startet med at Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge, snakket om IMF, deres rolle før og etter finanskrisa, og hvorvidt krisa har endret maktforholdene i organisasjonen.

VONDT VERRE: IMFs krisepolitikk får ikke akkurat de beste skussmål.

Språkrådet - på nett også kjent som www.sprakrad.no - har gjort en viktig jobb i å forsøke å gjøre offentlige dokumenter mer leselige for vanlige innbyggere ved å utgi en egen byråkratisk-norsk ordliste, den såkalte Kansellisten:

http://www.sprakrad.no/upload/Brosjyrer/kanselliste_skjerm.pdf

Undertegnede vil derfor henstille, ja kanskje endog begjære, at den rette myndighet bekjentgjør eksistensen av denne listen, og lar den tilflyte samtlige underordnede som er i befatning med forfatting av offentlige dokumenter som skal leses av allmennheten.

En ny spennende vending har nå skjedd rundt kuppet i Honduras. Kuppmakerne har hele tiden nektet å gjeninsette president Zelaya, men ser nå ut til å åpne døre på gløtt, melder ABCnyheter.

Oppdatert: Siden denne tydeligvis leses hyppig før hvert valg, vær obs på følgende: Denne saken er fra 2009 og er ikke oppdatert med tanke på eventuelle endringer i partienes programmer og politikk siden da.

Rødt har laget en oppdatert oversikt over forskjeller med andre partier her. Den er riktig nok mer på arbeidsprogramnivå og ikke så mye på prinsipprogram/ideologisk nivå som teksten under, men den kan nok være nyttig for mange for det: https://rødt.no/forskjellen-pa-rodt-og-de-andre-partiene

VS.

I går holdt jeg en liten innledning om hvor Rødt sto i forhold til SV. Min med-(mot?)innleder fra SV var dessverre satt ut av en svinaktig influensa, så enkelte spørsmål jeg stiller meg om SV forble ubesvarte, men eventuelle SV-sympatisører blant leserne, kan jo slå seg løs i kommentarfeltet. Den tredelte teksten under gjenspeiler sånn ca. hva jeg sa.

I

Venstresida har jo alltid (eller i alle fall siden Monty Pythons Life of Brian) blitt beskyldt for å være sekteriske og koke suppe og lage splittelser på bitte små forskjeller. På den andre siden er det jo også ingen tvil om at det finnes mange store både praktiske og reelle skiller mellom det som litt enkelt omtales som "venstresiden" i Norge i dag.

I forhold til Rødt og SV har det vært stilt spørsmål om hvor store forskjellene egentlig er. Det har nylig gått en liten debatt i Klassekampen mellom bl.a. Bjørn Krangsass og Johan Ditlef-Martens om temaet, og representanter for Sosialistpartiet i Nederland har stilt spørsmål ved behovet for to ulike partier i Norge. Rødt er nå i en prosess med å utvikle en nytt prinsipprogram, og i den sammenhengen kan det jo være interessant å kikke litt nøyere på hva som faktisk skiller oss fra det norske partiet som kanskje ellers står oss nærmest.

I dag har jeg holdt en innledning for Rød Ungdom om kapitalisme. Denne gangen har jeg ikke hatt tid til å skrive ut hele foredraget i tekstversjon, men dere kan i det minste kikke litt på presentasjonen og prøve å gjette hva det var jeg sa.

Et kort foredrag som forsøker å belyse hva som skiller kapitalisme fra andre produksjons- og samfunnsformer, og litt om problematiske mekanismer i kapitalismen.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å fortsette den serien jeg startet med en tekst om Østblokken med en tilsvarende om Vest-Europa, men jeg oppdaget plutselig at det lille vitenskapsteoretiske mellomspillet jeg tenkte å gjøre unna i full fart ble ganske langt, så jeg legger det ut som en egen del. Få vil nok være uenige i de analysene jeg gjør unna her i dag, men de har en viss historisk interesse og er viktig for å forstå de tenkerne som jeg kommer til senere.

I den tiden Marx utviklet sine teorier hadde naturvitenskapen nylig gjort store gjennombrudd. Mange økonomer og samfunnsvitere var naturlig nok svært imponerte over alt naturvitenskapen hadde fått til. Naturvitenskapen på den tiden var svært mekanistisk og deterministisk, og fram til Einsteins gjennombrudd, mente man det kun gjensto noen små uoverensstemmelser mellom Newtons mekanikk og Maxwells ligninger for elekromagnetismen før man hadde en fysisk teori som kunne forklare, forutsi og redusere alt i universet til et knippe enkle ligninger og prinsipper. Koblet med Darwins suksess innen biologien, gjorde dette at man ble inspirert av denne tenkemåten også i samfunnsvitenskapen.

I forbindelse med fylkestingets behandling av "Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016", følte jeg behov for å knytte noen kommentarer til saken.

Planen i seg sjøl er helt sikkert noe som både administrasjonen og komiteene har jobbet lenge med, og de har alle sikkert gjort mange både grundige og kloke overveielser i løpet av den prosessen. Det som gjorde at jeg ville ta ordet i denne saken her, var ei setning som står under punkt 5, på nest siste sida i saksframlegget.