Jeg liveblogger fra Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim. Her en hofteskuddskommentar til Kristin Halvorsens innledning.
Innledningen handler mye om denne meldinga: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/ut...
Jeg liveblogger fra Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim. Her en hofteskuddskommentar til Kristin Halvorsens innledning.
Innledningen handler mye om denne meldinga: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/ut...
I likhet med virkestoffene i homøopatiske preparater, virker det som debatten i Adresseavisen nå er i ferd med å tynnes ut til intet. Det er kanskje greit nok, hadde det ikke vært for at det har drypper inn noen innlegg mot meg, samtidig som jeg har slitt med å få svar på trykk. Kan det være noen fra alternativmiljøet som har sommerjobb i Adresseavisens debattredaksjon?
Det er nå flertall i Norge for å trekke soldatene ut av Afghanistan. VG kaller målingen "oppsiktsvkekkende", men er det så oppsiktsvekkende at den norske opinionen beveger seg i samme retning som resten av verden?
Nederland har nå trukket seg ut av Afghanistan, og motstanden er stor også i mange andre NATO-land. Canada er sannsynligvis på vei ut snart.
For mange som, som meg, vokste opp under den kalde krigen, er frykten for atombomben noe som det lukter litt gammelt av. Jeg tenker 80-tall, Andropov, Reagan og filmen «Wargames» med Matthew Broderick fra 1983. (Den har brent seg fast i og med at traileren til filmen var fast inventar på halvparten av alle leiefilmer på 80-tallet.)
En slik oppfatning er nok dessverre litt optimistisk. Stadig flere land har atomvåpen. Pakistan og India, uforutsigbare Nord-Korea – Israel har som kjent brakt atombomben inn i Midt-Østen, noe som selvsagt gjør at Iran kanskje helst ville hatt sin egen for å opprettholde den velkjente «terrorbalansen».
Boligbobler, som har vært sentrale elementer i den økonomiske krisa i mange land, har vi opplevd også i Norge. Mange klager over økte priser på mat, eller bensin, men mens vi bruker mye mindre andel av inntekten vår på dette i Norge enn i andre europeiske land forholder det seg omvendt med boliger.
Vi følger opp den tidligere sukseen med myteknusing, hvor vi tok for oss både rødvin, bilparken og den kinesiske mur med en mer personfokusert runde, hvor vi vil forsøke å avkrefte en del litt for vanlige myter som har latt seg bli spredd til dagens ungdom om fortidens store vitenskapsmenn.
Galilei beviste ikke at jorda var rund!
Denne begynner heldigvis en del å ha fått med seg, men jeg tar den med likevel siden jeg for ikke lenge siden hørte en prominent trondheimspolitiker (jeg skal ikke nevne navnet, iallfall ikke hvis ingen spør spesielt) gjenta denne myten i en tale i en større politisk forsamling i regionen. Mange går nemlig rundt og tror at det var italieneren Galileo Galilei som viste at jorden var rund, og at det var det som gjorde at han kom i klammeri med pavekirken.
Iceland was one of the first countries that was hit real hard from the economic crisis. To evaluate the situation on the island now, a couple of years after the economic brakedown, I went to Reykjavik to have a chat with a couple of representatives of the alterglobalisation movement Attac, which was startet in Iceland after the crisis. I may be neither Jon Stewart nor Freddie Skavlan, but the discussions were interesting nevertheless.
The conversation moves through various themes. The economic situation in Iceland after the Economic crisis, the political situation, the relationship to the European Union, the activities of Attac Iceland, the Kafkaesque process against the so-called "Reykjavik nine" demonstrators, and the Icesave-deal. Watch the videos below:
IT'S THE ECONOMY STUPID: This first part is about the economic situation on Iceland.
Kortversjonen av denne teksten stod på trykk som kronikk i Adresseavisen 21/7 2010. Faksimile under:
23/6 hadde Adresseavisen et helsides oppslag om en gutt som hadde blitt kvitt allergiplagene sine ved hjelp av homøopatimedisin (ikke på nett). Samtidig stod den kjente illusjonisten og skeptikeren James Randi på scenen i Reykjavik. Her tyllet han i seg en flaske med arsenikk – og overlevde helt fint. Årsaken? Randi drakk "homøopat-varianten" av giften.
Adresseavisen forklarer i sin artikkel at homøopati baserer seg på å behandle "likt med likt". I utgangspunktet høres det kanskje litt rart ut å skulle behandle noen med mer av det som gjør dem syke. Det virker jo ikke bare uvitenskapelig, men også tvert mot all sunn fornuft. Det som likevel gjør at homøopatien ikke er direkte farlig er at homøopatimedisin også er basert på ekstrem uttynning av "virkestoffet".
Etter å ha opparbeidet meg en tegneseriesamling som, selv om den sikkert ikke er av landets aller største, likevel er av en størrelse som overskrider hva flertallet av befolkningen nok ser på som normalt, føler jeg det er min oppgave å rettlede framtidens antikvariat-trålere litt når det gjelder hva de kan lete etter.
Jeg har tidligere i serien ATIUKM (Anbefalte tegneserier for den intellektuelle unge kvinne og mann) anbefalt mange kjente serier, og min Tegneserie-kanon presenterte det aller ypperste av det ypperste. I denne serien (hvor jeg beskjemmet innrømmer å ha stjålet navnet fra nynorskversjonen av en Disney-albumserie), vil jeg forsøke å grave opp de ukjente skattene - blant annet vil jeg kikke litt på hvor man innimellom kan finne gull gjemt blant seriesjangere som i hovedsak er kjent for ganske så forutsigbar og kjedelig gråstein (amerikanske superserier), og peke på hvor man finner disse i norske utgivelser.
Første serie ut er Grønne Lykt og Grønne Pil i 1970-tallsversjonen skrevet av Denny O'Neil og tegnet av Neal Adams og Dick Giordano. Grønne Lykt var favorittsuperhelten min da jeg var liten. Det var nok mest på grunn av den grønne drakta som vekte assosiasjoner til både åker og eng og de grønne John Deere-traktorene jeg vokste opp med, men det er nok ikke grunnen til at jeg trekker fram denne serien i dag. Da er nok heller Grønne Pil grunnen. Grønne Pil var finansfyrste om dagen og en moderne Robin Hood om kvelden, med masse fancy gadgets gjennom ymse trick-piler. Den åpenbare motsetningen mellom rollen som finansfyrste og Robin Hood ble litt mindre da selskapet hans gikk konk og formuen forsvant.
