Jeg har flere felles prosjekter med arbeiderpartiet (bl.a. å holde H og Frp fra makta både lokalt og nasjonalt), og jeg har svært mange prosjekter som ikke er felles med dem.
Hva venstresiden er har vi diskutert før - det er svært mange ulike ting, og avhengig av tid, sted og situasjon.
Den sosialdemokratiske delen av Ap (som ikke dominerer ledelsen, men som jeg tror har stor støtte på grasrotnivå og lokalt mange steder) har jeg også flere langsiktige mål sammen med - bl.a. å bevare og bygge ut velferdsstat, bedre ansattes rettigheter, selv om jeg jevnt over vil gå mye lengre enn de vil. Jeg er motstander av en krisemaksimeringsstrategi (bare folk får det jævlig nok blir de revolusjonære sosialister), så jeg vil jobbe for at folk skal få det best mulig innenfor kapitalismen, samtidig som jeg jobber for å erstatte kapitalismen med mer demokratiske og bærekraftige sosialistiske modeller. Det vil reelle sosialdemokrater også, og artikkelen over er i stor grad myntet på nettopp dem, og er en oppfordring til at de skal ta grep om partiet sitt og reversere høyredreininga.
At man kan tenke - også i Rødt-sammenheng - rundt et fellesprosjekt som også inkluderer Ap, så man tydelig i Trondheim i 2003 og i Norge i 2005 (som jeg beskriver i artikkelen). LO og ulike grasrotbevegelser er viktige nøkler i forhold til slike forsøk, men på tross av optimisme - se f.eks. http://marxisme.no/index.php/2006/nr-2-2006/211-arne-byrkjeflot - endte regjeringa opp som en skuffelse (av årsaker jeg beskriver i artikkelen). Det betyr selvsagt ikke at det ikke hadde vært mulig å gjort ting annerledes. Et sterkt og radikalt LO, sammen med en svekket Ap-høyreside kunne gitt en annen politisk situasjon og andre politiske resultater.
Jeg har flere felles prosjekter med arbeiderpartiet (bl.a. å holde H og Frp fra makta både lokalt og nasjonalt), og jeg har svært mange prosjekter som ikke er felles med dem.
Hva venstresiden er har vi diskutert før - det er svært mange ulike ting, og avhengig av tid, sted og situasjon.
Den sosialdemokratiske delen av Ap (som ikke dominerer ledelsen, men som jeg tror har stor støtte på grasrotnivå og lokalt mange steder) har jeg også flere langsiktige mål sammen med - bl.a. å bevare og bygge ut velferdsstat, bedre ansattes rettigheter, selv om jeg jevnt over vil gå mye lengre enn de vil. Jeg er motstander av en krisemaksimeringsstrategi (bare folk får det jævlig nok blir de revolusjonære sosialister), så jeg vil jobbe for at folk skal få det best mulig innenfor kapitalismen, samtidig som jeg jobber for å erstatte kapitalismen med mer demokratiske og bærekraftige sosialistiske modeller. Det vil reelle sosialdemokrater også, og artikkelen over er i stor grad myntet på nettopp dem, og er en oppfordring til at de skal ta grep om partiet sitt og reversere høyredreininga.
At man kan tenke - også i Rødt-sammenheng - rundt et fellesprosjekt som også inkluderer Ap, så man tydelig i Trondheim i 2003 og i Norge i 2005 (som jeg beskriver i artikkelen). LO og ulike grasrotbevegelser er viktige nøkler i forhold til slike forsøk, men på tross av optimisme - se f.eks. http://marxisme.no/index.php/2006/nr-2-2006/211-arne-byrkjeflot - endte regjeringa opp som en skuffelse (av årsaker jeg beskriver i artikkelen). Det betyr selvsagt ikke at det ikke hadde vært mulig å gjort ting annerledes. Et sterkt og radikalt LO, sammen med en svekket Ap-høyreside kunne gitt en annen politisk situasjon og andre politiske resultater.