NKP gjekk vel òg til del i eurokommunistisk retning medan Reidar T. Larsen var partileiar frå 1965-1975. Men etter partisplittinga i samband med stiftinga av SV gjekk partiet attende til å vere eit ortodokst Moskva-parti.
Eit meir opplagt døme på skandinavisk eurokommunisme er nok likevel Vänsterpartiet Kommunisterna, der namneskiftet frå Sveriges kommunistiska parti i 1967 var uttrykk for ei utviklinga i meir sjølvstening retning. Den Moskva-tru fløyen splitta av i eit eige parti på slutten av syttitalet, som raskt blei marginale. Det var jo derimot ikkje VPK, som greidde å halde på ein heilt anna tilslutnad enn det NKP gjorde.
Elles kunne jo dei store kommunistpartia i Finland og på Island òg vere verde å nemne. Kjenner ikkje så mykje til desse, men det hadde jo gjennom diverse valfrontar o.l. ein oppslutnad i nærleiken av fransk nivå.
NKP gjekk vel òg til del i eurokommunistisk retning medan Reidar T. Larsen var partileiar frå 1965-1975. Men etter partisplittinga i samband med stiftinga av SV gjekk partiet attende til å vere eit ortodokst Moskva-parti.
Eit meir opplagt døme på skandinavisk eurokommunisme er nok likevel Vänsterpartiet Kommunisterna, der namneskiftet frå Sveriges kommunistiska parti i 1967 var uttrykk for ei utviklinga i meir sjølvstening retning. Den Moskva-tru fløyen splitta av i eit eige parti på slutten av syttitalet, som raskt blei marginale. Det var jo derimot ikkje VPK, som greidde å halde på ein heilt anna tilslutnad enn det NKP gjorde.
Elles kunne jo dei store kommunistpartia i Finland og på Island òg vere verde å nemne. Kjenner ikkje så mykje til desse, men det hadde jo gjennom diverse valfrontar o.l. ein oppslutnad i nærleiken av fransk nivå.