@Uprise. Jeg er delvis enig med deg. Det er folket i Libya som må bestemme Libyas framtid. Samtidig er det vi i vesten som har det avgjørende ansvaret for hva vi tillater vår militærmakt å bli brukt til.
Dersom vår analyse tilsier at bruk av militærmakt med stor sannsynlighet vil kunne gjøre situasjonen verre, mener jeg altså at det er vi som må ta avgjørelsen på et slikt grunnlag. Opprørerne var tidligere klare på at vesten burde holde seg ute, men en del skiftet altså mening i desperasjon når Gadaffi rykket fram. Det er selvsagt det som gjør denne situasjonen litt vanskeligere enn en del tidligere vestlige intervensjoner.
Forøvrig er det jo vanskelig å i en slik situasjon finne ut hva folket i Libya mener. Jeg regner det som sannsynlig at et stort flertall ønsker Gadaffi vekk. Jeg frykter derimot at (som jeg skriver) en vestlig intervensjon vil gi økt støtte til Gadaffi, og vi skal selvsagt ikke være så naive at vi ikke innser at det kan finnes grupper med ulik agenda også blant opprørerne, selv om jeg som sagt støtter opprøret mot Gadaffi. I tillegg er det gamle stamme/klan-strukturer som kommer inn og gjør bildet enda mer komplisert og som gjør at jeg som sagt frykter en mulig langvarig borgerkrig.
Jeg skriver jo i artikkelen at "En ting er agendaen til vesten og hykleriet. Dersom man først og fremst tenker konsekvenser er intensjonen mindre viktig, og det sentrale bør vel kanskje være de faktiske konsekvensene for det libyske folket. Verre er det med den arrogansen som ligger i det å ty til vold og tro man kan forutse virkningene av dette på både kortere og særlig litt lengre sikt.", og føler kanskje jeg svarer litt på det du spør etter her.
@Kubonden. Jeg er helt enig i at vi ikke har noe bedre overnasjonalt organ enn FN, men det betyr ikke at vi ikke har et selvstendig ansvar for å vurdere de resolusjonene som kommer derfra. Flere land har sagt at de ikke vil være med på bombingen, det kunne selvsagt Norge også gjort, og basert på de mulige konsekvensene jeg skisserer i artikkelen, mener jeg vi burde det.
@Uprise. Jeg er delvis enig med deg. Det er folket i Libya som må bestemme Libyas framtid. Samtidig er det vi i vesten som har det avgjørende ansvaret for hva vi tillater vår militærmakt å bli brukt til.
Dersom vår analyse tilsier at bruk av militærmakt med stor sannsynlighet vil kunne gjøre situasjonen verre, mener jeg altså at det er vi som må ta avgjørelsen på et slikt grunnlag. Opprørerne var tidligere klare på at vesten burde holde seg ute, men en del skiftet altså mening i desperasjon når Gadaffi rykket fram. Det er selvsagt det som gjør denne situasjonen litt vanskeligere enn en del tidligere vestlige intervensjoner.
Forøvrig er det jo vanskelig å i en slik situasjon finne ut hva folket i Libya mener. Jeg regner det som sannsynlig at et stort flertall ønsker Gadaffi vekk. Jeg frykter derimot at (som jeg skriver) en vestlig intervensjon vil gi økt støtte til Gadaffi, og vi skal selvsagt ikke være så naive at vi ikke innser at det kan finnes grupper med ulik agenda også blant opprørerne, selv om jeg som sagt støtter opprøret mot Gadaffi. I tillegg er det gamle stamme/klan-strukturer som kommer inn og gjør bildet enda mer komplisert og som gjør at jeg som sagt frykter en mulig langvarig borgerkrig.
Jeg skriver jo i artikkelen at "En ting er agendaen til vesten og hykleriet. Dersom man først og fremst tenker konsekvenser er intensjonen mindre viktig, og det sentrale bør vel kanskje være de faktiske konsekvensene for det libyske folket. Verre er det med den arrogansen som ligger i det å ty til vold og tro man kan forutse virkningene av dette på både kortere og særlig litt lengre sikt.", og føler kanskje jeg svarer litt på det du spør etter her.
@Kubonden. Jeg er helt enig i at vi ikke har noe bedre overnasjonalt organ enn FN, men det betyr ikke at vi ikke har et selvstendig ansvar for å vurdere de resolusjonene som kommer derfra. Flere land har sagt at de ikke vil være med på bombingen, det kunne selvsagt Norge også gjort, og basert på de mulige konsekvensene jeg skisserer i artikkelen, mener jeg vi burde det.