Jeg tror kanskje du misforsto noe: Jeg mener at de fleste ord har en ladning i utgangspunktet, men at dette forandrer seg med bruksmåte. Dette gjelder blant annet æresdrap, som jeg mener i utgangspunktet er en unnskyldende skrivemåte for et drap (er du enig?), men jeg er helt med på at det er negativt ladet i Norge i dag. Det er kanskje også mer negativt ladet enn familietragedie blant de fleste. Jeg spurte hvorfor du oppfattet det slik, og kom med noen mulige forklaringer.

Ideen om "mannskulturdrap": Slik jeg leser det vil dette ordet omfatte æresdrap, mord-selvmord-drap og sjalusidrap. Å rote alt dette ned i en sekk synes jeg er veldig lite nyttig. Jeg mener (i motsetning til deg) at dette er drap med forskjellige årsaksmønstre, og de må jobbes mot på veldig forskjellige måter. Dermed er det også nødvendig med forskjellige ord.

Nå utføres disse forskjellige drapene av forskjellige etniske grupper (grovt sett). Så det er ikke sant når Ali Rana skriver "Hvorfor er æresdrap for visse menneskegrupper og familitragedie for andre?", for det er ikke samme handlingen. Han burde heller spurt hvorfor forskjellige etniske grupper utfører forskjellige typer drap. For svaret på det spørsmålet kan hjelpe til med å hindre nye drap.

Som Erling Sandmo sier i et annet utdrag: "I vid forstand må et æresdrap være et drap man begår for å forsvare en verdi som er allment akseptert. Hvis disse «norske» drapene skulle være æresdrap, måtte det være fordi et samlivsbrudd er skammelig sett med omgivelsenes øyne. Det er det lenge siden samlivsbrudd har vært her i landet, selv om enkelte menn selvsagt kan mene det, sier han."

Du skriver: "Et viktig poeng som taes opp her er forøvrig hvordan man fokuserer på forskjellene, og ser bort fra likhetene. Det bidrar ytterligere til en rasistisk stigmatisering av utsatte grupper i det norske samfunnet." Så her vedgår du at det handler om forskjellige typer drap, men du mener at man ikke skal klassifisere dem som forskjellig fordi det viser at forskjellige etniske grupper grovt sett oppfører seg forskjellig. Det er mulig at å vite om forskjeller mellom etniske grupper skaper rasisme, men å sminke bort forskjellene ved hjelp av språket er farlig. Det gjør det mye vanskeligere å jobbe mot problemene. Slik jeg leser deg er det dette du foreslår, en newspeak for å skyve forskjeller og med det problemer under teppet, kun fordi disse problemene foregår blant det du så nedlatende kaller "utsatte grupper i det norske samfunnet".

Fra Kurdistan sida: "Diskusjonen om æresdrap dreier seg i høyeste grad om kultur. Den videre debatten bør således oppgraderes både i presisjon og tilnærming. Bare slik vil den kunne komme videre og samtidig etterleve hevdvunne anstendighetsnormer som kjennetegner en liberal politisk kultur. Mange utspill i debatten har klart tilfredsstilt slike kriterier, men langt fra alle. Et nødvendig krav om innskjerpet debattnivå i egne rekker, betyr ikke at kritiske blikk mot innvandrermiljøer skal opphøre. Kritikk av middelalderske oppfatninger tilknyttet æresbegreper innenfor kurdiske og andre minoritetsmiljøer, bør imidlertid fremmes på en mer beskrivende måte enn hittil. Dette var et gjennomgående tema under et internasjonalt forskerseminar om kurdisk kulturarv i regi av Universitetet i Bergen høsten 2002. Fenomenet æresdrap var et viktig tema under konferansen, der både kurdiske feminister og mannlige kurdiske akademikere reiste sterk kritikk mot slike uakseptable avrettingsformer. Samtidig ble det fremholdt at æresdrap er et globalt problem for utviklingskulturer og kan ikke defineres som et etterslep med spesifikt opphav i kurdisk kultur."

Ja, "æresdrap er et globalt problem for utviklingskulturer", og problemet løses ikke ved å bruke språklig sminke til å fjerne det fra vår bevissthet.

Skjørten peker på noe viktig:

"Det er liten kunnskap om for eksempel hvilke forhåndsvarsler man skal være obs på når noen utrydder familien sin og seg selv, og dermed også hva man kan gjøre for å forebygge. Kripos beskriver dette som drap og selvdrap, ikke som familietragedie, sier Skjørten.

Hun mener avisene legger lokk på sakene når de følger Vær varsom-plakatens påbud om å ikke omtale selvmord som en hovedregel. I dag er punktet endret til å vise særlig aktsomhet når man omtaler selvmord, og at man skal unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.

- Familietragediene er i en særstilling fordi de består av både drap og selvmord - drap omtales alltid, og selvmord omtales sjelden eller aldri, sier forskeren."

Jeg tror Vær varsom plakaten burde vært forandra her, for at folk skulle få bedre kunnskap ved hjelp av mediene. Her er det kanskje snakk om å sminke over "våre" problemer (men det er nok også snakk om andre grunner, blant annet at man ikke skal snakke stygt om de døde, for de kan ikke forsvare sine handlinger).

Dette vil jeg tror er grunnen til at æresdrap får mye mer fokus enn mord-selvmord-drap. Men media-oppslaget om det siste mord-selvmord-drapet var ikke akkurat lite...

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering