Nå var det aldri meninga å moralsk sammenligne "terrorbomberen" på den ene sida, og "familietragediemannen" på den andre. "Familietragedien" må sammenlignes med "æresdrapet" og "terroren" med "terrorbombinga".

Mitt poeng er at vi i det ene tilfelle skremmes og fordømmer det at en tar livet av seg selv mens man dreper andre, mens man i den andre sammenhengen betrakter det nærmest som en formildende omstendighet. Dette tror jeg er kulturelt betinget, og jeg synes vi bør prøve å se litt bortenfor det.

Når det gjelder nyanser, tror jeg nok hva som framstår unyansert og ikke, avhenger mye av det utgangspunktet man har. Jeg tror nok de fleste også i den kyniske bakenforliggende organisasjonen faktisk tror på det de gjør, og tror de gjør den riktige tingen for alle parter. Det er vel også en tragedie...

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering