Vår kamp er kronet med seier!
Norge er ikke med på USAs rovkriger (ikke så mye i alle fall)!
DAGENS HELT PÅ venstresida.net: Leder av Fredsinitiativet, Sentralstyremedlem i SV og styremedlem i Attac - Ingrid Fiskaa!
Les mer på:
Sender ikke styrker til Afghanistan (dagbladet)
Sender ikke styrker til Afghanistan (aftenposten)
Norge sier nei til NATO (VG)
Norge bør holde seg unna Afghanistan (dagbladet)
Full «krig» i regjeringen om Afghanistan
Godt jobba! Det hjelper å legge press på:
SV vil demonstrere mot sin egen regjering
SV vil demonstrere mot regjeringen
SV vil demonstrere
Og opposisjonen er selvsagt "dypt sjokkert" og synes "det er beklagelig". Åååååååååå... dakals opposisjonen...
(Denne kommentaren må naturligvis ikke leses som en generell støtte til Sosialistisk Venstreparti, eller deres politikk - det finnes som kjent bedre alternativer. Den bør derimot leses som en anerkjennelse av at det finnes mange gode og progressive krefter, også i SV!)
Goodies om krig fra eldre omicronline-poster, tatt frem for anledningen:
Endringer i lands styresett må komme innenfra, ikke utenfra, og når de konfliktene vi ser globalt i dag, ofte er nettopp et resultat av tidligere tiders intervensjon og tvang, er å tro at vi retter på dette med mer av samme sorten, om ikke idiotisk, så i det minste svært naivt.
Dersom vi går inn i forhistorien til Irak og Afghanistan som kanskje er de mest betente eksemplene på uroområder nå, husker vi kanskje at USA tidligere var svært glade i ekstremister i Afghanistan (når de sloss mot Sovjetunionen), og bidro til finansiering, våpen, trening etc. I følge Jimmy Carters tidligere politiske rådgiver Zbigniew Brzezinski startet CIA denne treningen lenge før Sovjetunionen invaderte, nettopp for å lure Sovjetrusserne inn i en "Afghan trap", noe de jo klarte. Etter at deler av Mujaheddin ble til Taliban og Al Quaeda, virker det likevel som USA har møtt seg selv i døra i regionen. Dårlig planlegging, eller "butterfly effect"?
Dersom vi ser på Midt-Østen kan vi jo gå tilbake til Iran i 1953 da Teddy Roosevelts barnebarn Kermit, ledet en CIA-operasjon som avsatte den demokratisk valgte statsministeren Mossadegh (fordi han lå litt for langt til venstre etter amerikanernes (og britenes) smak), og erstattet det Iranske demokratiet med et diktatur under Mohammad Reza Shah. Dette var et upopulært diktatur som banet veien for Ayatollah Khomeini i 1980, et styre som igjen ble en inspirasjon for islamister over hele verden. USA møtte seg igjen i døra, men her prøvde de seg på en redningsaksjon. Gjennom å støtte opp om, og finansiere (sammen med bl.a. Frankrike og Russland) den irakiske diktatoren Saddam Hussein, skulle de ta knekken på Iran i en krig som ikke kostet vestlige liv. Dessverre endte de bare opp med millioner arabiske døde og en Saddam som nok var betydelig verre enn iranerne (om enn kanskje ikke for USA). Tidligere amerikansk innblanding i disse regionene har altså ikke ført mye bra med seg, men man har kanskje forhåpninger om at de skal gjøre det bedre denne gangen?
