venstresida.net

Når det generelle spørsmålet "skal vi delta i en krig" skal vurderes bør det moralske utgangspunktet være "nei". Et annet utgangspunkt vil være en erklæring om at vold er positivt for voldens egen skyld, eller fordi man av en eller annen grunn ønsker å utøve vold.

Hvis man har dette som utgangspunkt og allikevel kommer til konklusjonen at krigsdeltakelse er nødvendig så baserer denne seg på inngående kunnskap, og stor grad av opplysthet om temaet. Hvis den kunnskapen ikke er der så er ikke premisset i starten av denne posten oppfyllt, og man bør innse at man det er andre premisser som styrer sine egne meninger.

Når det gjelder konflikten i Afghanistan blir det mer og mer tydelig at selv de som administrerer konflikten vet for lite.

For ikke å snakke om alle som støtter krigen her hjemme. Blandt den delen av Norges befolkning som støtter krigen er det nok en svært liten prosent som har detaljert kunnskap om saken.

Dermed er beslutningen til brorparten av de som støtter deltakelse i krigen basert på en av følgende:

- Tillitt til personer som påstår de vet mye om krigen (naivitet, som er irrasjonelt)
- Overdreven tro på egen kunnskap (hovmod, som også er irrasjonelt)
- Moral som tilsier at vold er greit om man har lyst.

Sakens kjerne i nesten alle slike spørsmål er klar. Støtter man denne krigen her i Norge, gjør man det antageligvis av en av følgende grunner:

- Irrasjonalitet.
- En moral som forherliger vold mot mennekser man ikke identifiserer seg med og muligens derfor er redde for.

Personelig vet jeg ikke om det finnes gode nok grunner til deltakelse i denne krigen, derfor er det eneste rasjonelle å ta default standpunkt. Nei.