Siden fokuset på menneskeskapte klimaendringer har økt, har det også dukket opp stadig flere som benekter fenomenet, selv om det er en ganske betydelig vitenskapelig konsensus om temaet, slik Hanno Sandvik fra NTNU beskriver i Adresseavisen i dag.

Med hovedfag i teoretisk fysikk har jeg ikke all verdens fagbakgrunn for å si så mye om klimaforskningen, men jeg kan forhåpentligvis si litt om vitenskap generelt - hvor langt den har kommet, og hvor den står nå, og hva det har å bety for vårt syn på klimaforskningen.

Innlegg i Adresseavisen 26/11 - 09

Det er ingen stolt tradisjon Jens Stoltenberg følger opp når han nå igjen angriper sykelønnsordningen. For det første tegner han et skjevt bilde av sykefraværet.

PAPIRTWEET: Sendte lang pressemelding, fikk inn en tweet i Adressa 25/11. Bedre enn ingenting, selv om bildet viser en mer fornøyd representant enn saken gir grunnlag for.

I dag feirer jeg Fantomets 70-årsdag med en tosiders artikkel i Klassekampen. Dere kan selvsagt også lese den under, men den gjør seg jo best på papir.

I dag er det 70 år siden Fantomet for første gang dukket opp i Norge. Det skjedde i Aftenpostens lørdagsbilag, A-magasinet. Figuren ble skapt av amerikaneren Lee Falk og kom først ut i USA i 1936 som en del av den nye bølgen med spenningsserier som Tarzan, Lyn Gordon, Buck Rogers og andre. I over 40 år har Fantomet kommet ut i eget blad i Norge og resten av Norden, og seriefiguren har nok utvilsomt satt sine spor.

Men hvilken status har den maskerte helten i Norge i dag? Selv om svært få norske seriefigurer har klart å overleve i eget blad helt siden 60-tallet, er jeg redd for at mange ser på Fantomet som en noe traust helt i dag.

I dag har jeg holdt en innledning for Rød Ungdom om kapitalisme. Denne gangen har jeg ikke hatt tid til å skrive ut hele foredraget i tekstversjon, men dere kan i det minste kikke litt på presentasjonen og prøve å gjette hva det var jeg sa.

Et kort foredrag som forsøker å belyse hva som skiller kapitalisme fra andre produksjons- og samfunnsformer, og litt om problematiske mekanismer i kapitalismen.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å fortsette den serien jeg startet med en tekst om Østblokken med en tilsvarende om Vest-Europa, men jeg oppdaget plutselig at det lille vitenskapsteoretiske mellomspillet jeg tenkte å gjøre unna i full fart ble ganske langt, så jeg legger det ut som en egen del. Få vil nok være uenige i de analysene jeg gjør unna her i dag, men de har en viss historisk interesse og er viktig for å forstå de tenkerne som jeg kommer til senere.

I den tiden Marx utviklet sine teorier hadde naturvitenskapen nylig gjort store gjennombrudd. Mange økonomer og samfunnsvitere var naturlig nok svært imponerte over alt naturvitenskapen hadde fått til. Naturvitenskapen på den tiden var svært mekanistisk og deterministisk, og fram til Einsteins gjennombrudd, mente man det kun gjensto noen små uoverensstemmelser mellom Newtons mekanikk og Maxwells ligninger for elekromagnetismen før man hadde en fysisk teori som kunne forklare, forutsi og redusere alt i universet til et knippe enkle ligninger og prinsipper. Koblet med Darwins suksess innen biologien, gjorde dette at man ble inspirert av denne tenkemåten også i samfunnsvitenskapen.

I forbindelse med fylkestingets behandling av "Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016", følte jeg behov for å knytte noen kommentarer til saken.

Planen i seg sjøl er helt sikkert noe som både administrasjonen og komiteene har jobbet lenge med, og de har alle sikkert gjort mange både grundige og kloke overveielser i løpet av den prosessen. Det som gjorde at jeg ville ta ordet i denne saken her, var ei setning som står under punkt 5, på nest siste sida i saksframlegget.

I Fylkestinget i Sør-Trøndelag i går fikk Rødt med seg et enstemmig Fylkesting på et forslag om at Staten raskt må få på plass varige tiltak mot avrenninga fra de nedlagte gruvene i fylket.

Som enkelte lesere sikkert vet driver undertegnede til tider en del politisk aktivitet for et parti ytterst på norsk venstreside. Som enkelte kanskje også vet driver undertegnede samtidig og underviser kommende ingeniører innenfor realfag, og er dermed også tidvis innom ulike områder innen matematikken.

Alle på venstresida som jobber med og ønsker seg en annen verden, må analysere og forstå historien på godt og vondt. Det gjelder selvsagt spesielt venstresidas historie globalt.

I dag finnes det knapt et par håndfuller mennesker som ikke tar avstand fra Sovjet, Kina og de andre brutale partidiktaturene som, inspirert eller tvunget fram av disse, ble etablert i kommunismens navn. Men det holder jo ikke å ta avstand, dersom man ikke forsøker å forstå årsaken til det som skjedde.

Mange på venstresida har sikkert hørt omkvedet "kommunismen er en fin teori, men den fungerer ikke i praksis". Innimellom hender det jeg spøkefullt svarer at det er bedre med en idè som i det minste fungerer i teorien, enn med det kapitalistiske systemet som verken fungerer i teori eller i praksis, men det er kanskje et poeng å kikke litt på de historiske eksemplene som gjør at mange avskriver et klasseløst samfunn, og ikke bare argumentere med hvor ille kapitalismen er.