Nye spennende valganalyser med bruk av stemmetall og addisjon, viser at venstresida ble større enn høyresida både i økonomisk politikk og verdipolitikk i valget 2009.

Jeg har tidligere diskutert valgresultatet, inkludert stemmeantallet på "høyre-" og "venstresida" her: http://venstresida.net/?q=node/941

Når man høres ut som Alf Prøysen, kan man slippe unna med det meste. Man kan sitte foran en sal full av lokalpolitikere og fortelle dem at de får store kutt framover og deretter høste bare godord og applaus. Man kan male skremmebilder av framtidas velferdsutgifter og fortelle folk at nå blir det massive kutt i pensjonene deres, mens folk ikke ser høyrepolitikken for Snikker Andersen og Julenissen.

Torsdag og fredag skal jeg delta på Trøndelagsmøtet som samler fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag, Trøndelags stortingsrepresentanter, formannskapene i Trondheim og Steinkjer og regionens ordførere. En del av debatten skal handle om klima, og jeg har en aldri så liten mistanke om at enkelte av innleggene kommer til å presentere "teknologi" som den store løsningen på miljøproblemene, (sikkert i kombinasjon med kostnadseffektive markedsløsninger). Heldigvis kommer også Lars Haltbrekken for å si at "Ny teknologi er viktig - men ikke nok", så det er mulig ikke hele møtet blir en øvelse i å sitte og irritere seg.

LINSELUS: Giske gå hjem og vogg - hvem er partykongen nå?

Når man har stilt seg til disposisjon som folkevalgt får man jo noen invitasjoner i løpet av året. Stort sett til ulike møter og paneldebatter. Jeg bruker jo å se det som en plikt å møte opp på mest mulig, men det er jo ikke til å unngå både at det dukker opp kollisjoner innimellom, og at man noen ganger må prioritere hjemmet også (ikke det litt tvilsomme ukebladet, men kåken).

I forbindelse med nedleggingen av Fylkeslandbruksstyret 1/1 har jeg i dag følgende kronikk i Nationen.

Fra 1/1 2010 skjer det med Fylkeslandbruksstyret som har skjedd med tusener av norske gårdsbruk de siste årene: Det blir nedlagt. De fleste sakene blir heretter avgjort av Fylkesmannsembetet uten innblanding av fylkespolitikere. På et vis er det synd. Jeg skal innrømme at det for meg personlig føles litt vemodig. Fylkeslandbruksstyret er et av de organene hvor jeg har fått det privilegium å sitte, som jeg har følt har vært mest meningsfylt, og hvor jeg har hatt mulighet til å faktisk utgjøre en forskjell, gjennom blant annet å stoppe nedbygging av dyrkajord, og å legge til rette for at folk som ønsker å drive med jordbruk skal ha mulighet til det gjennom håndheving av konsesjons- og odelslovgivning.

Hovedinnlegg i budsjett-debatten i Fylkestinget 16/12-09.

Rådmannen begynner sitt plandokument med et sitat fra Skrue McDuck. Som Barxist, er jeg selvsagt godt kjent med figuren, og i og med at vi nærmer oss jul, kan det være på sin plass å minne om de aller første ordene som kom fra Onkel Skrue i Carl Barx-historien "Jul på Bjørnefjell" i 1937:

Glemte nesten å legge ut dette innlegget jeg hadde om anbud i Adresseavisen for noen dager siden, og holdt dermed på å bryte mitt motto om at "Alt skal ut, uansett!". Ligger det ikke på internett, har det ikke skjedd. Enjoy!

Torhild O. Aarbergsbotten (H), fryder seg i Adresseavisen 2/12 over at hun har fått satt ut bussene i Trondheim på anbud, og hun benytter enhver anledning til å snakke om hvor mye bedre og billigere busstilbudet nå blir.

Vi følger opp den stolte tradisjonen herfra: http://venstresida.net/?q=node/609, med å opplyse omverdenen om egen evne til å snike seg med på bilder i hytt og gevær selv om man ikke egentlig får meldt noe politisk.

Denne gangen er det fra STFK sine sider i anledning at Samfundet vant frivillighetsprisen. Og det er jo fint. Samfundet er bra, og frivillighet også. Det er vel derfor jeg smiler.

http://stfk.no/Nyheter-Internett/Frivillighetsprisen-2009-tildelt-Samfun...

Finn Ronny!

Veien fra Europas snille borgerlige demokratier til fascismen er kortere enn man tror, og vestlige regimers støtte til militærdiktaturer og brutale tyranner står ikke tilbake for østblokkens ditto. Vi kjenner alle til USAs støtte til Latin-Amerikas diktaturer, i tillegg til mange i både Asia og Afrika (f.eks. Mobutu i Zaire, Sjaen i Iran og Suharto i Indonesia).

Denne gangen tenkte jeg likevel å ta et lite kikk på den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatchers forhold til Chiles mangeårige militærdiktator, Augusto Pinochet. Margaret Thatcher var kvinnen som stod for ytre høyres tilbakekomst i vestlig politikk. Etter at 1800-tallets uhemmede markedsliberalisme hadde fått en knekk etter ei krise og to verdenskriger hadde vesten sett en lengre periode med keynesiansk blandingspolitikk som Thatcher sammen med USAs Ronald Reagan etter hvert med et visst hell prøvde å snu fra 79/80 og utover.