I budsjettdebatten i Fylkestinget i oktober 2010 foreslot Frp sammen med H, KrF og V å koble overføringer til skolene til elevenes karakterer og formidlede lærlinger. Det var et svært dårlig forslag (og det kom jeg da også innom i den debatten, med bukk-havresekkproblematikk, byråkrati og lite forutsigbarhet, og ikke minst - en manglende forståelse av hva som motiverer våre ansatte til å yte.)

I Fylkestinget 9/12 fremmet Torhild Aarbergsbotten (Høyre) en interpellasjon om kraftkrisa i Midt-Norge.

Jeg må jo si det er litt morsomt å se representanter for partiet Høyre bli så frustrerte over konsekvensene av det frie strømmarkedet og den frie prisdannelsen de ellers har jobbet så hardt for.

(Gå til leserinnlegg. )

Men det er et alvorlig problem hun tar opp. Når strømregninga dobles – som den gjorde for mange i fjor, og sikkert kan gjøres i år også – kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser for mange med en allerede stram økonomi. Mange bor slik til at de heller ikke har noe alternativ til strøm når det gjelder oppvarming i mange minusgrader.

Så spørs det da – hvordan løser vi problemet? Vi kan jo gjøre som interpellanten foreslår: Gjøre en statlig overstyring og regulering av strømmarkedet gjennom direkte kompensasjoner for høye strømpriser. Det er ikke en dum ide.

Siden jeg visstnok “representerer en blogg som er blant landets beste” (her er det noen som prøver å få brun nese), ble jeg også i år invitert til å sitte i den såkalte Tordenbloggjuryen. Nå viser det seg at Sonitus-folka har ombestemt seg i siste liten og starter cup heller enn fjorårets juryeordning, så det eneste jeg slik sett bidro med var i nominasjonsprosessen. Det betyr at lista mi nok ikke kommer til å bli lagt ut på Tordenbloggen i år slik som i fjor, men det betyr selvsagt ikke at jeg ikke legger den ut her. (For det gjør jeg åpenbart - bare se under.)

I vant stil må vi presentere noen godbiter her på venstresida.net som viser at jula står i marxismens ånd. Denne gangen skal vi anbefale litt oppbyggelig kapitalismekritisk førjulslesning.

Jeg vet at enkelte mener at julehefter ikke skal leses før julaften. Slik hadde jeg det også i barndommen. Det fine med å bli voksen er derimot at du kan gi blaffen i alle slike gamle konvensjoner, og gjøre som du har lyst til. For meg har det derfor blitt en tradisjon å kose meg med julehefter i førjulstida i stedet. På julaften har man jo uansett ikke tid, og ofte ikke i romjula heller. Desember er derimot en fin måned for å kose seg med en avlang kopp med gløgg og et godt og varmt julehefte med oppbyggelig marxistisk innhold.

Kronikk i Klassekampen 1/12 - 2010

Et godt blogginnlegg kan få mange barn, og alle bør ut på nett.

I kjølvannet av den lille skandalen om SINTEF-forskerne som ble forsøkt presset av Arbeidsdepartementet til å framstille norsk sykefravær som verre enn det er grunnlag for, har det slått ned et par lignende bomber til i offentligheten.

HVEM ER DETTE? Sheriffen av Nottingham?

I kveld har jeg blitt inspirert til å forsøke å si noe veldig kort om forslagene til kutt i uførepensjon. (Se et par poster lenger ned.)

Hva betyr kuttene i uførepensjon?
Kort fortalt: 20-30000 i kutt for de fleste uføre. Enkelt sagt kan vi kalle det for omvendt Robin Hood, eller kanskje rettere sagt sheriffen av Nottingham-politikk: Å ta fra de som har minst fra før - de svakeste - de uføre.

De siste dagene har det skapt stort oppstuss at forskningsstiftelsen SINTEF ble forsøkt presset til å endre konklusjonene sine i en rapport om norsk sykefravær. SINTEF kunne ikke avdekke at det norske sykefraværet var spesielt stort sammenlignet med andre land, den konklusjonen var oppdragsgiveren - Arbeidsdepartementet - mindre fornøyd med.

For den som har fulgt debatten om sykefravær og sykelønn de siste par årene, er dessverre ikke dette så overraskende. Det er svært sterke krefter som ønsker å svekke sykelønnsordningen - en samlet høyreside og krefter langt inn i Arbeiderpartiet står dessverre sammen i et ønske om å skjære ned en av de viktige velferdsgodene vi har kjempet fram i vårt samfunn. For å skape forståelse for det er det viktig å danne et bilde av det norske sykefraværet som stort - gjerne “verdens største” - og gjerne også forsøke å begrunne dette med late og bortskjemte norske ansatte. Med tanke på den svært lemfeldige og ideologisk styrte bruken av statistikk og forskning vi tidligere har sett i debatten om sjukelønna og sjukefraværet, overrasker det heller ikke at departementet nå er så frekke at de forsøker seg på regelrett forskningsjuks.

I dag er jeg i Byavisa og advarer mot nok et av konsekvensene av anbudsutsetting av kollektivtrafikken i Trondheim - flere hundre millioner brukt til bygging av nye bussdepoter. Fylkesordføreren avviser at dette vil kunne gå ut over bilettprisene. Jeg tror heller ikke det skjer - før valget. Nå skal man satse på alt og ikke kutte inn på noe. Når det kommer en baksmell i 2012 kan derimot pipa få en annen lyd frykter jeg.

BORTE: Hvem tok livet av spenningsseriene i overgangen fra 80- til 90-tallet?

Jeg har, muligens som kjent, en noe over middels interesse for tegneseriemediet. Kanskje på grensen til det sykelige, vil noen si, men siden jeg har hovedfag i teoretisk fysikk, bidrar tegneserieinteressen, sammen med interessen for sosialistiske framtidsvisjoner som Star Trek, og for god britisk satire som Monty Python til å opprettholde en viss nødvendig nerde-kred.

Seriemarkedet har forandret seg mye siden jeg var en liten pjokk på 80-tallet som aldri brukte lommepengene på godteri, fordi jeg ville spare alt til å kjøpe tegneserier. En av de mest dramatiske endringene er det jeg vil betrakte som den store seriedøden først på 90-tallet

At noen serier går under, og nye dukker opp, er ikke unaturlig, og har skjedd kontinuerlig siden seriebladene oppsto. Det som gjør denne perioden spesiell, er at en lang rekke av de den gang lengstlevende seriebladene i Norge - serieblader som hadde overlevd i mange tiår - en del siden 50- og 60-tallet - plutselig gikk under samtidig. Jeg mener dette er en litt for tydelig trend til å være tilfeldigheter - et annet moment er at det i stor grad gjelder samme type blader - spenningsserier rettet hovedsakelig mot ungdom.