Like Antonio Gramsci found himself confined to Mussolini's dungeons, having to jot down short lines of thought in small notebooks, I at times find myself confined to the kitchen table, by a laptop, forced by an uncontrollable impulse to comment on something I have seen or read, to write a few short lines about some subject.

I recently started reading Monthly Review Press’ edition of Antonio A. Santucci’s Antonio Gramsci. One of the best known concepts Gramsci developed is the concept of "common sense". Gramsci describes common sense as:

common sense identifies exact, simple, and practi­cal causes through a set of judgments, and it does not allow itself to be drawn into metaphysical, pseudo-profound, pseudo-scientific, etc., quibbles and absurdities” (Q, p. 1334) (quoted in Santucci p 139).

This is a description which I find quite precise to this date. The focus on exact and simple causalities makes it difficult to introduce more complex ideas (or ideas that seem more complex) when you have political opponents that counter your ideas with more simple concepts.

Frps Sivert Bjørnstad har i Adresseavisen 21/12 en kronikk på trykk som ved første øyekast ser ut som en satirisk tekst. Hvordan skal man ellers tolke det når en representant for det politiske partiet som har gått lengst i å fornekte naturvitenskapelig kunnskap (klimaendringer), gjør seg høy og mørk på bakgrunn av Pisa-resultatene.

Stein Rokkan er en av Norges mest kjente sosiologer gjennom tidene, og betydningen av hans konflikt- og skillelinjemodell i norsk samfunnsvitenskap kan vanskelig overvurderes.

Rokkan forklarer i flere klassiske tekster hvordan det norske partisystemet kan forklares ut fra en del sentrale historiske skillelinjer, som også har gitt opphav til kollektive bevegelser.

Adresseavisen kommer 9/12 med en hyllest til den nye WTO-avtalen som er så ensidig bejublende at den kunne vært hentet fra et Civita-forkostmøte.

Tirsdag 3/12 kom resultatene av den siste PISA-undersøkelsen. Som vanlig ble det store overskrifter om nedgang i norske elevers resultater, og særlig mange Høyrepolitikere gjorde seg høye og mørke på bakgrunn av matematikkresultatene. (Dette på tross av at høyrestyrte Sverige har en mye dårligere utvikling.)

Nå som norsk kultur er truet av multikulturelle muslimmarxister som vil erstatte korset i det norske flagget med en rødløk, er det kanskje viktigere enn noensinne å slutte opp om den norskeste av norske tradisjoner: Amerikanske tegneserier utgitt i overprisede hefter i tverrformat som folk kjøper bare fordi det står "jul" på dem, og fordi de har gjort det i 40 år.

Adresseavisen hadde i går en sak om hvordan den svært konservative organisasjonen Islam Net forsøker å etablere seg i Trondheim. Detstår selvsagt alle fritt å etablere seg der de vil, men jeg reagerer særlig på hvordan de framstiller seg som mainstreammuslimer.

Det er uheldig hvis en gruppe som Islam Net etablerer seg i Trondheim. De framstiller seg som om de "bare" er muslimer, samtidig som de har en svært konservativ og relativt ytterliggående tolkning av Islam som bare et lite mindretall av muslimer i Norge vil kjenne seg igjen i.

Dersom de lykkes i å fremstille sitt syn på Islam som mainstream, vil det kunne skape økte fordommer mot muslimer i den norske befolkningen, og det er det siste vi trenger.

BEKREFTELSEN: På overlegne tegneserieanalytiske evner - eller flaks.

Beklager å stjele en Musashi-tittel til overskriften, men den passet så bra. Denne kjappe bloggoppdateringen er nemlig en informativ skrytepost om hvordan jeg vant Agent X9's leseravstemming for 2012, og vant en Modesty Blaise-original.

På grunn av press, blant annet fra Rødt (se presseklipp under) endte Fylkestingsflertallet opp med å vedta bare halve den prisøkningen i kollektivtrafikken som var varslet. Dvs. fem prosent. Men også det er et stort skritt i feil retning. Det stemmer at fylkeskommunen har en anstrengt økonomi - ikke minst pga. kostnader knyttet til anbud, men også andre dyre investeringer - likevel er det rom i budsjettet for å prioritere miljø og kollektivrafikk.

I årets valgkamp er det satt ny rekord i antall meningsmålinger. I de siste to ordinære avisdagene før valget ble det publisert ikke mindre enn 23 ulike meningsmålinger. Dette er åpenbart et symptom på noe. Hva?

I 2008 hadde Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen artikkelen «Kommentariatets diktatur» i Samtiden. Der skrev de blant annet at politisk journalistikk er smittet av sportsjournalistikken, og blir forflatet av bl.a. kommentariat, flokkmentalitet og ablegøyer. Hvilken effekt har meningsmålingene på denne tendensen?

Det vil alltid være små bevegelser opp eller ned i en måling, som vil kunne gjøres nyhetsverdig om man leter opp det rette perspektivet. Slik sett er det en enkel måte å få et tosiders oppslag på, uten å måtte sette seg inn i kompliserte politiske saker. At de fleste bevegelser er innenfor usikkerhetsmarginene på enkeltmålinger, og at målingene blir stadig mer usikre etter hvert som folk blir "målingstrøtte" og svarprosenten faller, hindrer ikke det.