Under kan du lese min anmeldelse av Gard Erik Sandbakkens "Skarpskytteren", som stod på trykk i tidsskriftet Rødt! Nr. 1 2013.

Etter å ha startet sin forfatterkarriere med ganske tradisjonell norsk krim av den skittenrealistiske typen med privatetterforskere med allitterasjon i navnet, har Gard Erik Sandbakken etter et mellomspill med et par romaner sentrert mer rundt jakt og friluftsliv, begått en solid politisk thriller.

Det har blitt lengre mellom Sandbakkens utgivelser de senere årene, men denne gangen har han brukt tiden godt. Sandbakkens siste roman "Skarpskytteren" minner meg om en passasje i Dag Solstads "25. Septemberplassen" hvor en av de unge mannlige hovedpersonene blir radikalisert etter å ha lest om det skitne maktspillet som stormaktene driver med i en John Le Carre-roman. (Forøvrig ikke ulikt det progressive potensialet i populærlitteraturen som Kjartan Fløgstad beskrev i "Loven vest for Pecos".)

I "Skarpskytteren" er det den norske våpenindustrien som settes under lupen. Hykleriet rundt Norges selverklærte posisjon som fredsnasjon, kombinert med en rolle som en av verdens største våpeneksportører og stadig deltagelse i kriger rundt i verden stilles åpent til skue.

– Bankene terroriserer hele samfunn med en utpressing som rammer befolkningen uten å bidra til verdiskaping, sier Øystein Stray Spetalen:
http://www.manifesttidsskrift.no/finansterrorisme/

Politikere har gjerne sine “talking points” - kjappe setninger de gjentar på nytt og på nytt, som de satser på at en stor del av befolkningen kjøper ukritisk. Et av Høyres sådanne er “vi må skape før vi kan dele”. Jan Tore Sanner gjentok det en 4-5 ganger bare under en kort NRK-debatt om formuesskatt for noen dager siden.

27/2 var det temadag og generaldebatt om teknologi i opplæringen på Fylkeshuset. Under følger sånn ca. det innlegget jeg holdt i debatten.

Teknologi er ingen hokuspokusløsning, men det gir muligheter. Effekten av den kan vanskelig overdrives på lang sikt, men på kort og mellomlang sikt kan den absolutt det. Nå har nettbrett og lesebrett tatt av, men er det noen som husker de PDA’ene som kom for 15 år siden? Som også skulle ta over for den 7. sansen og brukes til boklesing? De tok aldri av. For hver suksess er det mange feilskjær.

Som vi fikk høre før i dag er det svært store variasjoner på hvor "digitalt innfødte" dagens ungdom er. Noen er aktive brukere av teknologien som tar bevisste valg, mens mange også er rimelig passive forbrukere som tar imot det de blir tilbudt av den siste teknologiske motebølgen.

Etter en interpellasjon fra Rødt vil Sør-Trøndelag nå ta grep mot den ødeleggende praksisen som skatteparadiser utgjør.

Skatteparadisene fører til store tap av skatteinntekter både i råvareproduserende land og i industriland. Gjennom hemmelighold av økonomiske opplysninger utgjør de også en frihavn for kriminelle og terrorister, og de har vært en betydelig bidragsyter til den kasinoøkonomien som nå har ført store deler av verden ut i økonomisk kaos.

Etter min syrlige kommentar om PST i Klassekampen har den alltid aktive Jan Hårstad, kommet med en kritisk kommentar i går 27/2.

Jeg svarer i dagens Klassekampen:

Som forventet

OPP OG FRAM: Noen fra arbeiderklassen har i hvert fall kommet seg opp her i verden!

Malin Lenita Viks kronikk om klasse, klassereise og kultur (Min klassereise, Dagbladet 5/2 2012 og som blogginnlegg, Klassereisen) har fått mye positiv oppmerksomhet, og avfødt stor debatt, og den berører virkelig viktige spørsmål. Likevel bærer både kronikken og debatten etterpå preg av å være lite stringent og dårlig kategorisert. La meg derfor foreslå noen presiseringer.

Vik snakker ikke om arbeiderklassen som en helhet. Hun snakker om en liten, men ikke ubetydelig del av arbeiderklassen, i stor grad, tror jeg, den samme som Magnus Marsdal beskriver i Frp-koden: Frp’s arbeiderklassevelgere (som igjen langt fra er alle Frp-velgere).

Det er selvsagt ikke slik at ingen deler av arbeiderklassen leser aviser eller ser Dagsrevyen, selv om lokal- eller regionalavisa pluss evt. en tabloid, nok ligger på flere stuebord enn Klassekampen, Morgenbladet og Le Monde Diplomatique.

Betimelig innlegg i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2013/02/22/kultur/debatt/debattinnlegg/velferd/p...

For en uke siden var jeg i paneldebatt på LO's fylkeskonferanse - behørig dekket av nettavisen Arbeideravisa. Selv om hoveddelen av artikkelen tar for seg Frp's omfavnelse av fagbevegelsens historiske rolle, får de også med at undertegnede "høstet åtgaum da [jeg] fortalte at Rødt også vil gjøre noe med arbeidsmiljøloven, nemlig lovfeste sekstimersdag og rett til heltid."
http://www.arbeideravisa.no/component/content/article/21-nyheter/369-frp...

De siste dagenes avsløringer om våre ikke-fullt-så-hemmelige tjenester avslører betydelige innslag av amatørskap (eller kanskje det er det de vil vi skal tro...), men også en betydelig politisk slagside.

En ting er at de bruker kriminelle eventyrere og provokatører, forsøker å rekruttere skoleelever og generelt ikke virker å ha helt kontroll.

Noe annet er at de virker å sitte fast i fiendebilder fra den kalde krigen - over tjue år på overtid. På tross av at alle politisk motiverte drap, drapsforsøk og all terror etter krigen, i Norge har kommet fra ytterste høyre (bomber mot Oktober-bokhandel og 1. maitog, Holmlia, Utøya og dessverre en del derimellom), på tross av all oppmerksomhet rundt den nye høyreekstremismen og muslimhat de siste årene, velger PST fremdeles å ha fokus på en venstreside som i tillegg til en (faktisk ganske stolt) tradisjon med sivil ulydighet i høyden har noen individer som har henfalt til ordensforstyrrelse under demonstrasjoner.