Unio, Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesorganisasjon er i streik, og streiken har stor støtte blant folk. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2453835.ece I forbindelse med streiken holdt Eli Gunhild By, leder i Osloavdelinga av Norsk Sykepleierforbund, en appell fra Unio på Rødts landsmøte helgen 30/5 - 1/6.

De politiske veteranene Reiulf Steen og Kåre Willoch henter fram ord som «feilslått» og «vanvidd» når de for første gang snakker om regjeringens store sykehusreform.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article351385.ece

Det kan virke som Stian Bromark er på full fart etter Christopher Hitchens i sin ferd mot høyresida og nykonservatismen. Bromark har bakgrunn fra Ny Tid-miljøet og den litt desillusjonerte/over-postmodernistiske global"venstre"-falangen med utspring i SV på 90-tallet. Det er en ærlig sak det, og jeg har lest en del av det han har skrevet med interesse, men ærlig talt - et sted går grensa. Hans anmeldelse av Noam Chomskys siste bok i Dagbladet er lite annet enn pinlig. http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/26/536315.html

UFFDA: Hvem var den USA-støttede Chilenske diktatoren sa du?

Civita er ute i avisa igjen og gjør et nytt forsøk på å innføre 24-timerssamfunnet hvor butikkene er åpne, og folk jobber døgnet og året rundt. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/23/536014.html Denne gangen forsøker de å skyve religionsfriheten foran seg ved å argumentere mot at alle skal tvinges til å ha fri på kristne helligdager, selv om de roter det til for seg ved å også ramse opp 1. mai i leksa.

Without youtube todays children would learn nothing about our recent history :)

UPDATE: And when youtube is becoming a lapdog for corporate interests, Myspace comes to the rescue!

Vi har tidligere skrevet om New Public Management ( http://venstresida.net/?q=node/319 ), og om målstyring i høyere utdanning ( http://venstresida.net/?q=node/11 ). Her vil vi si litt om målstyringssystemet som i dag er gjeldende innenfor norsk forskning, og også påpeke en del problematiske sider ved det.

Kategorier og poeng
Som en følge av Kvalitetsreformen, ble også finansieringssystemet til høyere utdanning forandret. Der man tidligere ble finansiert etter rammebevilgninger basert på antall studieplasser og ansatte, er finansieringen nå et sinnrikt system delvis basert på en basisbevilgning mer eller mindre som før, og delvis basert på en produksjonsavhengig komponent – en for utdanning (produserte studiepoeng), og en for forskning (produserte artikler). I tabell 1 kan vi se hvordan dette gjenspeiler seg i statsbudsjettet for 2008. Tabellen er hentet fra den såkalte ”blåboka” - Orientering om statsbudsjettet 2008 – blått hefte [1]

Dag Solstad gjør ingenting tilfeldig. Nå er han ute med et lengre essay om Ibsens Brand (men det handler selvsagt også om mye mer) i forbindelse med Festspillene i Bergen.

Les essayet her:
http://gasspedal.org/permanent/dagsolstadombrand-web.pdf
(This link also contains an english-language version of Dag Solstads essay on Ibsens Brand)

Jan Guillou er kanskje vel så interessant som skribent som han er som forfatter. I det siste har han skrevet mye om svensk rasisme og muslimfrykt i sin spalte i Aftonbladet på http://www.aftonbladet.se/nyheter/kolumnister/janguillou/

Aftonbladet har en sån kjip abo-greie som gjør at vanlige dødelige ikke får tilgang til artiklene, men om man leter litt (limer inn hele tittelen i anførselstegn i google f.eks.) finner man ofte en eller annen versjon et sted.

Derfor kan du f.eks. lese
Bodström farligare än Usama bin Ladin

I Samtiden 2/2005 skrev Carl-Erik Grimstad og Erik Dalen en artikkel med tittelen "Norske republikanere leser ikke Fantomet". Essensen i artikkelen var at "Fra å være en innadvendt, nasjonalistisk, bygdeorientert bevegelse, har norsk republikanisme endret seg til å bli et urbant, akademisk, elitepreget, sekulært fenomen." Forfatterne bruker bl.a. en undersøkelse fra Norsk Monitor til å underbygge denne påstanden, og trekker fra denne ut "Fantomet" som eksempel på alt som står i motsetning til denne menneskegruppen.

Naomi Kleins The Take is the inspiring tale of the Argentinian workers who took control over their own factories when the owners fled the country in the wake of the economic crises in the early 2000's. This movie gives us a prime example of the fact that we really don't need the bosses to get the job done. Occupy. Resist. Produce.

Above you can view the english-language version of the film.