Et manifest for en aktiv uavhengig aktivistvalgkamp, og for en ny politisk kurs!
Nordmenn har fått nok nyliberalisme
I en meningsmåling MMI foretok for Dagbladet 05.05.2005 ville bare 1 av 4 nordmenn ha ytterligere skatteletter. 64% ville opprettholde dagens skattenivå for å beholde et godt offentlig tjenestetilbud. I en tidligere meningsmåling Opinion utførte for LO i oktober 2004 sa 58% at de foretrekker at det offentlige organiserer og betaler velferdstjenestene. Bare 19% foretrakk å få overført penger. I en senere undersøkelse gjennomført av Norsk Statistikk på oppdrag fra Hundreårsmarkeringen 2005 ville åtte av ti vil ha økt satsing på det offentlige utdanningstilbudet. Disse, og mange andre meningsmålinger viser at nordmenn har fått nok privatisering og nok av markedstenking på områder hvor den ikke hører hjemme.

Den økonomiske nyliberalismen, som står bak den globale "privatiseringsboomen", har rullet over hele verden siden midt på 70-tallet og har også fått et kraftig grep om det norske politiske etablissement. Uansett hvilke regjeringer vi har hatt har de økonomiske prioriteringene vært skremmende like. Den politiske utviklingen har ført til økende økonomiske forskjeller og svekkelse av offentlig velferd. Snevre kapitalinteresser har blitt satt foran rettferdighet, både her hjemme og globalt. Nå har altså det norske folket fått nok, og ved valget i 2005 har vi en gylden mulighet til å kreve en ny kurs, en ny politikk.

En ny allianse
Jeg mener derfor at det er nødvendig å skape en ny allianse av de mange som ønsker å forsvare demokratiet og videreutvikle velferden. Gode eksempel på dette er alliansen oslo 2005 i Oslo, og Ny Kurs 2005 i trondheim. Begge er et samarbeid mellom fagorganisasjoner og ideelle organisasjoner, og begge har som mål å bruke dette valget til å kreve en ny kurs fra politikerne, fordi de trenger hjelp til å få det til.

En ny politikk
Fattige land må få økonomisk og politisk handlingsrom til å sikre vann, mat, utdanning og helsetjenester til hele befolkningen. I Norge må den offentlige velferden prioriteres høyere i forhold til privat forbruk. Vi må sikre alle lik rett til likeverdig utdanning. Alle må ha økonomisk trygghet i alderdommen. Vi mp ha et helsevesen som setter pasientene først, ikke økonomisk inntjening, og vi må skape et arbeidsliv som tar vare på mennesker. I dag fører jaget etter maksimal fortjeneste og minimale utgifter til at mange opplever alt for sterkt arbeidspress, antall uføretrygdede har eksplodert. Den grunnleggende striden er den samme i rike og fattige land – hensynet til fellesskapet skal telle mer enn snevre, bedriftsøkonomiske interesser.

Handel vs. U-land og miljø
Et av de største problemene til verdens fattige er et globalt handelsregime som setter fri flyt av varer og tjenester foran grunnleggende menneskelige behov og foran miljøet. Norge har vært en av de verste pådriverne i denne utviklingen, og har i WTO stilt krav til mange u-land om konkurranseutsetting av mange sektorer. Disse må trekkes, og det må stilles krav om at utdanning og andre offentlige tjenester skal ut av tjenesteforhandlingene, GATS. Norge må også kreve at internasjonale miljøavtaler skal ha forrang fremfor WTO-reglene, og vi må forsvare hjemfallsprinsippet, som er en garantist mot en storstilt privatisering av norske naturressurser. Norge trenger definitivt en Ny Kurs i internasjonalt solidaritets- og miljøarbeid.

Arbeid
Samtidig som vi ser at stadig flere presses ut av et stadig hardere og mer brutalt arbeidsliv til uføretrygd, er det paradoksalt nok alderspensjonene som angripes. Vi må ta opp kampen for et humant og inkluderende arbeidsliv. Vi må derfor også sørge for at norske lønns- og arbeidsvillkår gjelder i Norge, og om nødvendig legge ned veto mot EUs tjenestedirektiv. I tillegg må folketrygden forsvares mot de angrepene den nå er utsatt for. Offentlige pensjonsordninger er både tryggere og billigere enn private.

Utdanningspolitikk
I de senere årene har vi sett en skremmende utvikling i norsk skole. Samtidig som de pedagogiske utfordringene øker, opplever vi mange steder at det blir flere elever per lærer. Bedriftstenkningen er på full fart inn i hele utdanningssystemet. Målet er å få flest mulig igjennom med minst mulige ressurser. Når man samtidig setter bukken til å passe havresekken ved å lage finansieringsmodeller hvor universiteter får betalt etter hvor mange kandidater som består eksamen, så er bedriftstenkningen kommet alt for langt. Elever og studenter er ikke kunder! Det legges opp til en forskjellsskole ved en kombinasjon av frislipp for privatskoler og en sterk satsing på nasjonale prøver som fører til rangering og dermed til stempling av elever og skoler. Denne utviklingen fører til polarisering innen norsk skole

Forsvarspolitikk
Den politiske situasjonen de siste årene har gjort det vanskeligere å holde på en fredslinje. Flere ganger de siste årene har Norge deltatt i krigshandlinger med tvilsomt folkerettslig mandat. Det var bare en massemobilisering fra titusenvis av nordmenn over hele landet som sørget for at Norge ikke gikk med også i Irak-krigen. - Når det internasjonale presset er stort bøyer stortingspolitikerne av dersom de ikke får en klar beskjed fra folket. Vi må derfor gi et klart mandat til politikerne etter valget: Norge skal ikke delta i angrepskriger.

Norge har regler som tilsier at vi ikke selger våpen til land i krig. Det er det dessverre ikke alle våre allierte som har. For å unngå at norske våpen skal bli videresolgt til land i krig krever Norge normalt sluttbrukererklæringer av de vi selger våpen til. Dette gjelder dessverre ikke våre allierte. For å forhindre at norske våpen blir brukt til å drepe uskyldige i andre deler av verden, ønsker vi derfor at det må kreves sluttbrukererklæring også fra våre allierte. Oljefondet bør også trekke tilbake sine investeringer fra klasebombe- og atomvåpenprodusenter.

Økonomi og helse
Vi har sett i andre land at store selskaper unndrar seg sin del av skatten ved bruk av urimelig internprising og skatteparadiser. Resultatet av dette er at vanlige lønnstagere må betale en større del av de offentlige utgiftene. Å tro at dette ikke skjer også i Norge og av norske selskaper er naivt. Vi må derfor få en grundig offentlig kartlegging av selskapers skatteyting i Norge, og også av norske selskaper i utlandet. Valutaspekulasjon har vært et viktig bidrag til mange økonomiske kriser de siste årene. Stortinget bør vedta en prinsipiell støtte til skatt på slike transaksjoner, for å dempe risikoen for økonomiske krakk som det i Argentina i 2002.

Samtidig som det private forbruket øker i et hurtigere tempo enn noensinne, sliter de norske kommunene med å få gjennomført grunnleggende velferdstjenester. Dette er uverdig. Vi må få en kraftig øking av overføringene til kommunesektoren, og en bindende opptrappingsplan. Helseforetakene bør fullfinansieres ved å fjerne de store underskuddene. Sykehjemmene bør også oppgraderes med kompetent personell slik at de kan avlaste sykehusene med å ta seg av syke eldre.

Vi må stille krav, og følge opp
På bakgrunn av det som er nevnt over, og mange flere saker er det selvsagt at vi trenger en ny kurs - på mange områder, men som vi har sett de siste årene: Politikken har ikke endret seg bare på grunn av et regjeringsskifte, og store ord har det aldri vært vanskelig for politikere å svelge. Det er på tide at valgkampen foregår litt mindre på politikerens premisser, og litt mer på velgernes. Vi må stille konkrete krav som alle partiene må ta stilling til. Dette vil gjøte det lettere for velgerne å ta stilling til hvilket parti de vil stemme på. Dersom politikerne etter valget ikke følger opp løftene de har gitt, må vi være der og si ifra!

Dersom en ny regjering etter valget heller ikke klarer å snu den politiske kursen og foreta et brudd med nyliberalismen, vil blåmandagen bli desto verre. Et desillusjonert folk synker ned i apati, eller søker til politiske ekstremiteter som vi allerede har sett i andre land som Frankrike og Danmark, og det tror jeg verken det norske folk eller politikerstanden er tjent med.

OPPDATERING:
Etter at den nymotens teknologien er kommet, kan vi også tilby Ny Kurs 2005-videoer fra arrangementet 3. september 2005: