Den faste leser av dette nettstedet, vil ha fått med seg at jeg også tidligere har refset Ny Tids redaktør, Magne Lerø, for å spre feilaktig og villedende informasjon om pensjon og pensjonsreformen. Når Lerø ikke tar kritikken til etteretning, må jeg rykke ut igjen, og kommentaren under sto dermed på trykk i Ny Tid 26/6 - 09.

Mer pensjonstull fra Lerø

I sin kommentar ”De heldige pensjonistene” i Ny Tid 12/6, fortsetter Magne Lerø å spre desinformasjon om pensjonsreformen og offentlig pensjon, kanskje i et slags Göbbelsk håp om at løgnen blir sannhet bare den gjentas mange nok ganger?

Lerø skriver at ”i det offentlige vant de med høy lønn over de med lav lønn”, og ”de godt voksne over de unge”.

La oss ta det første først. Lerø snakker om ”de med lav lønn og opptjeningstid over 30 år” som han påstår ville kommet godt ut av regjeringens modell. Dersom man har sett bare litt på samfunnsmedisinsk forskning, og på statistikken rundt forskjellige yrkesgrupper, faller Lerøs analyse til grunnen. De aller fleste med lav lønn (som også jevnt over har de tyngste jobbene), har også kort opptjeningstid. Det er nettopp for disse gruppene garantien med 66 % av sluttlønn er viktigst. Lerø bedriver (i likhet med Knut Røed for øvrig) ren desinformasjon om virkeligheten i norsk arbeidsliv, og argumenterer med ansattgrupper som ikke finnes.

Lerøs andre poeng om ”generasjonsran” er ikke stort bedre. Det er pensjonsreformen som er et generasjonsran. Dagens godt voksne blir i liten grad rammet av kuttene. Det er de som er unge i dag som kan gå en begrendelig pensjonstilværelse i møte dersom de ikke har helse til å stå i jobb til de er over 70. Regjeringens forslag til offentlig pensjon inneholdt på samme måte gode overgangsordninger til de som var eldst, men sviktet ungdommen. Det var de som sloss på plass en fortsatt verdig offentlig pensjon som kjempet ungdommens sak.

Som et siste argument gjentar Lerø den forslitte frasen om at ”i framtiden vil det bli for mange pensjonister og for få som er i arbeid”. Ikke bare er dette tilbakevist av SSB, det blir også et ganske tynt argument rett og slett ved å se på teknologiutviklingen. Det kreves vanvittig mye mindre arbeidskraft i dag å produsere varer og tjenester enn det gjorde da folketrygda ble innført. Hadde vi råd til den da, har vi åpenbart råd til den nå – selv med noen flere pensjonister i en periode.