Innlegg i Under Dusken 5/5-09 (s 22) på vegne av NTNU/HiST Attacs utdanningsgruppe.
URO I AKADEMIA: Studenter i Marseille demonstrerer mot at styringsmodeller fra privat sektor sniker seg inn i akademia. (Illustrasjonsfoto: Robert Cudmore/Flickr.com)
40 år etter de store studentopptøyene i 1968 er det på nytt store studentprotester over hele Europa, mot markedsreformer innen utdanningssektoren.
Noen eksempler: I Finland er det store protester mot en ny universitetslov som vil gjøre finske universiteter drevet etter markedsprinsipper. I mars demonstrerte 12000 i Barcelona, og 2000 studenter okkuperte hovedbygningen på universitetet, før de ble brutalt kastet ut av spansk politi etter et par dager. I Irland ble tidligere statsminister Bertie Ahern fysisk hindret fra å snakke på NUI, Galway 4. februar av studenter fra nettverket "Free Education for Everyone" som blokkerte veien til campus.
Sarkozy i hardt vær
I Frankrike var det i midten av mars blokader rundt over 40 universiteter, flere var okkupert, og protestene fortsetter til dags dato. Protestene mot universitetsreformer er mange steder smeltet sammen med generelle protester mot nyliberalistisk politikk i ly av den økonomiske krisa, og i Frankrike bemerker stadig flere kommentatorer at Nicolas Sarkozy nå er i ferd med å gå protester som minner om de fra 1968 i møte, når både studenter og fagbevegelsen er ute i gatene. Meningsmålinger viser også at et flertall på 78 % av franskmenn støtter protestene. Også i USA og flere steder i Asia, har det vært omfattende protester.
Europeisk nettverk
De kanskje kraftigste protestene har vært i Hellas. Her har det vært en oppblomstring av studentprotester siden regjeringen forsøkte å reformere sektoren i 2006. Protestene eskalerte etter at en student ble skutt og drept av politiet i desember 2008, og uroen har spredd seg, ikke bare på universitetene, men ut i hele samfunnet.
Det har også vært forsøk på å koordinere denne motstanden. På Attacs Europeiske Sommeruniversitet i Saarbrücken i 2008, ble det dannet et europeisk Attac-nettverk mot kommersialisering av høyere utdanning og forskning. På nettsiden emancipating-education-for-all.org støttet 70 organisasjoner fra hele verden opp om en global aksjonsuke i år. NTNU/HiST Attac har en egen gruppe som jobber med utdanningsspørsmål, og er med på begge disse initiativene.
Hva protesterer vi mot?
Fra 80-tallet rullet tankesettet som kalles nyliberalismen innover Norge. Det innebar blant annet innføring av styringsmodeller fra privat sektor i mange offentlige virksomheter (såkalt New Public Managment). Dette tankesettet er etterhvert blitt ganske diskreditert, men likevel har NPM-reformer fortsatt å snike seg inn i akademia. Eksterne styremedlemmer, valgt rektor, og målstyringsmodeller i finansieringen av sektoren er eksempler på slike endringer i Norge - endringer som undergraver sektorens autonomi.
NTNU/HiST Attac mener at universitetet har en viktig demokratisk funksjon i samfunnet som en aktør som opererer etter sine egne vitenskapelige kvalitetskriterier, og ikke er underlagt verken pengemakt eller politisk makt. Å opprettholde en størst mulig grad av selvstyre i akademia er slik en viktig oppgave for studenter og akademikere.
Universitetet er underlagt både sentral pengemakt og politisk makt slik det er i dag!
Økt selvstyre i akademia ville være synonymt med å løsrive seg fra sentrale myndigheter ikke gjøre seg mer avhengig av dem. Universiteter har utvilsomt en viktig demokratisk funksjon det er nettopp derfor det er viktig at de er løsrevet fra staten og fungerer som separate uavhengige enheter i samfunnet. Det er også et poeng at universitetene ikke bør være homogene i forhold til en sentralstyrt forhåndsbestemt politisk definisjon. Dersom studentene ønsker noe annet og universitetene er løsrevet så burde det ikke være et problem å få gjennomført det de selv ønsker og oppnå på fredelig vis. (Men utdanning blir uansett aldri gratis) Byråkratisk sentralstyring av universitetetene er hva som kompliserer denne selvbestemmelsen ikke markedsprinisipper! Har du noengang spurt deg selv hva et marked faktisk er og hva et marked består av?
Martin: Jeg er helt enig med deg i at man ikke skal være underlagt verken politisk makt eller pengemakt. Det skriver jeg også i artikkelen. Jeg ønsker demokratiske valg og prosesser blant både ansatte og studenter i fagmiljøene som etter universitetets egne kvalitetskriterier kan bestemme bruken av de midlene som stilles universitetet til rådighet.
De "markedsmekanismene" som skyller innover sektoren i Norge er nettopp svært byråkratiserende reformer som desperat prøvr å opprette kunstige markeder med kunstige indikatorer på områder hvor det ikke hører hjemme (NPM). Markedet er slik sett ekstremt byråkratiserende. I andre land er det andre uttrykksformer - privatisering, økte skolepenger etc.
Selvsagt er det ikke gratis å drive et universitet, men det burde være gratis for de som bruker det - fordi nettopp det er samfunnsøkonomisk (og demokratisk ikke minst) gunstig.
Skriv ny kommentar