Adresseavisen benytter det tragiske dødsfallet til en norsk soldat i Afghanistan til å forsøke å samle rekkene bak den USA-ledede okkupasjonen av landet i sin leder 21/4.

"Norge deltar i den internasjonale koalisjonen så lenge våre nærmeste allierte gjør det. Og slik må det være." slår lederskribenten enkelt og greit fast, og fortsetter med å snakke om styrkens målsetting, som beskrives som "å bidra til stabilitet, fred og et levedyktig demokrati i det hardt prøvede landet".

Er det noe åtte års krigføring nå bør ha vist, er det nettopp at okkupasjonen ikke fører til "stabilitet, fred og et levedyktig demokrati", men tvert imot ustabilitet, krig og et demokrati med svært liten legitimitet som støtter seg på vestlig militærmakt.

Adresseavisen utviser også en ekstrem naivitet i sin tro på USAs intensjoner. Stormakter går ikke til krig for å hjelpe fattige ungjenter i å gå på skole. Stormakter går til krig for å sikre sine egne stormaktsinteresser. En stormakt som ikke setter sine stormaktsinteresser først, forblir ikke stormakt lenge. Det gjelder selvsagt også USAs krigføring i Afghanistan, som vi er med og støtter. Det kan vi enkelt også se ved at de krigsherrene vi støtter oss på er like brutale og reaksjonære som de vi slåss mot.

Den modige kvinnelige afghanske parlamentarikeren Malalai Joya besøkte Norge i fjor, og hun hadde med seg en klar beskjed til Utenriksminister Jonas Gahr Støre: I dag må Afghanerne slåss både med Taliban og med okkupasjonen. Da er det tross alt bedre å bare måtte slåss med Taliban.

Joya peker på det punktet som er åpenbart i Afghanistan, men som mange bl.a. Adresseavisen forsøker å tilsløre her hjemme: okkupasjonen gjør ting verre i Afghanistan – ikke bedre. Jeg vil oppfordre regjeringen til å lytte til Malalai Joya, og hente soldatene hjem!

Innlegg i Adresseavisen 24/4-09