I dag er jeg på Realfagskonferanse på Stjørdal, og det avføder selvsagt noen tanker. Dette er altså en tekst "Live from Hell"!

I de senere årene har det blitt masse snakk om entreprenørskap i skolen. Om vi ser på hva regjeringa legger i begrepet, er det en vid definisjon av begrepet som det er vanskelig å si seg uenig i. Vi ser likevel at NHO nå forsøker å knytte dette tett opp til "næringslivet" (i motsetning til arbeidslivet), for å få fremmet sitt perspektiv på verden og samfunnet også gjennom skolen. (Tenk deg Civita i klasserommet – en våt drøm for høyresida, men selvsagt noe helt annet enn å framdyrke selvstendig kritisk tenkning, noe som burde inngå i virkelig innovasjonstenkning.)

Som bakgrunn for dette fokuset trekkes ofte fram en manglende interesse for realfag blant ungdommen, og man snakker om at dette baserer seg i at elevene har en "manglende forståelse for fagenes betydning", og bedriftsbesøk, å knytte seg opp til NHO via "partnerskapsavtaler" trekkes fram som en løsning på problemet.

Problemet med dette er at utgangspunktet er feil. Norske ungdommer er ikke vokst opp i Kina. Jeg tror de fleste ungdommer er fullstendig klar over at det ligger teknologi og realfag bak bilene de kjører, mobilen de prater i, pc'en de leser dette på etc. Derav kan de slutte at det er viktig at NOEN driver med realfag, men de slutter ikke av dette at DE må drive med realfag. Den slags kollektivistisk tenkning med å ta ansvar for fellesskapet framdyrkes ikke i vårt individualistiske komersialiserte samfunn.

Tvert imot viser det som er gjort av forskning at det ikke først og fremst er forståelsen av fagenes betydning som hindrer rekruttering, men fagenes, og fagfolkenes image. Dette har jeg skrevet om før her: http://venstresida.net/?q=node/496

En berettiget påpekning av at skolen må forholde seg til samfunnet rundt seg, snevres noe inn til et fokus på arbeidslivet. Heller ikke det er helt irrelevant. problemet oppstår når arbeidslivet deretter innsnevres til næringslivet (innforstått det private næringslivet), og når dette igjen settes lik NHOs perspektiv. Dermed har man ad mange små tilsnikninger fått et bredt samfunnsperspektiv, som bør og må inn i skolen, til å bli til Civita-skolen. Det brede er blitt det smale, og skolen har blitt et snevert redskap for høyresidas samfunnssyn på viktige områder.

Det bør være velkjent at det finnes svært ulike forstålser omkring sentrale spørsmål i økonomi og arbeidsliv mellom arbeidere og arbeidskjøpere. Det handler grunnleggende om hva (hvem) som skaper verdi (og ikke minst hva en "verdi" er og hva "skape" er i en slik sammenheng), dermed om hva som er "rettferdig" og hva som er "naturlig" i arbeidslivet.

Hva er så formålet med NHOs skolesatsing? Jo, om vi går til NHOs egne sider, ser vi at den "har som hovedmål å gi elever og studenter større innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål for å legge et best mulig grunnlag for fremtidig verdiskaping."
http://www.nhoung.no/partnerskapsavtale-og-veiledninger/om-naeringslivet...

Det vi ser er altså at NHO har et instrumentelt syn på utdanning som et redskap for "verdiskapning" i NHOs forståelse av dette – dvs. et verktøy for privatkapitalistisk vekst. (Ikke overraskende i likhet med EU og deres Lisboaprosess.)

Videre ønsker NHO å gi "større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper". Her får vi presentert en klassisk NHO-klisjé, og elevene våre skal åpenbart læres opp i høyresidas gamle dogme om at "privat sektor skaper verdier", mens "offentlig sektor bruker dem".

NHOs sier sjøl at bedriften oppnår at "Arbeids- og næringslivsspørsmål settes på dagsorden i skolen", men det de ikke tar med seg er at "Arbeids- og næringslivsspørsmål" kanskje er det mest politiserte området i samfunnet. Motsetningen mellom arbeid og kapital er jo selve grunnlaget for høyre-venstreaksen i politikken. At skolen her ensidig slipper inn den ene parten bakveien, er slik sett svært problematisk.

At NHO ønsker dette er ikke så rart. At skolen ønsker dette er mer overraskende. Dersom skolen ikke har råd til å ta med seg elevene rundt i samfunnet gjennom bruk av egen pengebinge, og bedriftene på sin side kan ta seg råd til å sponse skolen, er det noen som får for lite ressurser, og noen som betaler for lite skatt. Det er en kombinasjon som kan fikses.

På et slikt grunnlag er det viktig å gå imot alt maset om "entreprenørskap" i skolen, og lignende floskler som "gründervirksomhet", kanskje til og med "innovasjon", eventuelt få de fylt med et innhold som er noe helt annet enn det NHO nå forsøker å snike inn i skolen.