Som litt sånn småradikal politisk engasjert fyr, er jeg jo litt over gjennomsnittet interessert i fred, frihet og alt gratis. Slik var det også at jeg gjennom en nettside (som jeg ikke skal reklamere for her) som hadde listet opp en mengde lenker til andre sider hvor man kunne få gratis tilsendt både det ene og det andre (kanskje mest det andre) ble gjort oppmerksom på nettsidene til organisasjonen Folk og forsvar.

I utgangspunktet syntes jeg hele greia så litt småfascistisk og militaristisk ut, men når jeg så på hvilke organisasjoner som var medlemmer var det alt fra Arbeidernes edruskapsforbund til store fagforeninger som Fagforbundet, via en del militære organisasjoner og politiorganisasjoner, til mer tvilsomme grupper som Unge høyres landsforbund og Europeisk ungdom. (Noen burde forresten fortelle disse folka at norsk rettskrivning tilsier at bare det første ordet i navnet på en norsk organisasjon skal ha stor forbokstav - resten ikke, nuvel...)

Folk og forsvar er tydeligvis en organisasjon med bred forankring i norsk offentlighet, men den har vært merkelig usynlig i offentligheten (i hvert fall det jeg kan huske å ha fått med meg). Så hvor står "Folk og forsvar" egentlig?

På nettsiden deres står det kort om historikken at "Folk og Forsvar ble stiftet i 1951 etter et enstemmig vedtak i Stortinget. Folk og Forsvar er en paraplyorganisasjon med 73 medlemsorganisasjoner. Folk og Forsvars oppgave er å drive informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk." Dette tyder på at organisasjonene ble grunnlagt i en etterkrigs- og kald krig-tid. Den står altså trygt plassert innenfor det ganske smale mainstreamparadigme som norsk utenriks- og forsvarspolitikk har befunnet seg innenfor i hele etterkrigstiden.

Den er altså mainstream, men ikke svært ensidig - jevnt over er profilen på materiellet bedre enn jeg hadde fryktet. Om man ser på f.eks. dette nummeret av "kontaktbladet" som handler om Latin-Amerika har vi en ganske OK og balansert artikkel om Bolivia og Colombia, en ganske håpløs og psykologiserende artikkel om Cuba, og et par artikler om Brasil og Haiti, som ligger litt imellom. Sitater som "Aristides ufrivillige og hastige, men trolig også svært betimelige avgang", og "Lula ses i dag på som en pragmatiker, en person som kan være et bolverk mot Chavez" borger ikke akkurat for skribenter med stor innsikt som makter å gå i dybden på maktpolitikken, men det skal man altså kanskje heller ikke forvente.

Hadde jeg sittet i Fagforbundets ledelse hadde jeg nok revurdert å bruke penger og prestisje på å støtte denne organisasjonen, men det er heller ingen stor katastrofe om nettopp det blir gjort. I det minste bidrar vel penger fra medlemsorganisasjonene (og staten) til at Folk og forsvar kan gi bort masse materiell GRATIS.

Sjøl bestilte jeg meg et eksemplar av "Sikkerhetspolitisk leksikon", som kjapt dumpet ned i postkassa etter et par dager i en håndskrevet konvolutt. Jeg ble litt skeptisk når jeg så omslaget (se illustrasjon lenger oppe). Det kunne se ut som en collage med sikkethetstrusler og løsningen på de samme problemene blandet. Jeg blir litt skeptisk når jeg ser Vladimir Putin, Natur og Ungdom og en klassisk "skummel muslim"-figur omringet av avansert vestlig militært utstyr i full beredskap, men men - "Don't judge a book by its cover" er det jo noen som sier, og om man bare overser en litt lett tendens til å stemple "de andres" voldelige handlinger mot vesten for "terror" mens alle voldelige handliger vesten gjør mot "de andre" stemples som alt mulig annet, inneholder leksikonet en god del nyttig og oppdatert informasjon bl. a. om alle verdens land, og om mange organisasjoner.

Med tanke på at boka er gratis får du altså god valuta for pengene. Om det er god valuta for skattepengene er et annet spørsmål, men uten at jeg har gått gjennom det, tenker jeg det er annet av materiellet deres som er verre. Så løp og bestill (eller bare sjekk ut nettutgaven av leksikonet).