Vi fortsetter vårt blikk på populærkulturen med denne tredje artikkelen hvor vi fokuserer på filmindustrien og utopien. Les meningsproduksjon og Låven for de forrige to artiklene.

I de senere årene, antakelig inspirert av de uendelige mulighetene moderne digital animasjon gir, har de store episke fantasiene kommet på rekke og rad på kino (og DVD, og betal-tv, og vanlig tv og som tegneserie, bok (relansering av boken bak filmen, og selvsagt en fire-fem bøker om filmen), plastfigur, dataspill, brettspill osv, osv.). Ringenes Herre og Star Wars har konkurrert i denne genren, og Harry Potter hører også delvis hjemme her. Den hittil siste installasjonen i denne trenden er den nye filmatiseringen av "The Chronicles of Narnia".

Først litt om filmen. Mange er sikkert kjent med TV-serien som har gått flere runder på NRK. I likhet med denne begynner filmserien (vi kan nok regne med det kommer flere filmer ettersom den ser ut til å bli en kommersiell suksess) med bok to (Løven, heksa & klesskapet) noe som fører til en del ubesvarte spørsmål og logiske pussigheter dersom det er noen i filmens målgruppe som bryr seg om slikt. Den største forskjellen fra TV-serien er selvsagt effektmakeriet som nå gir mye større og mer grandiose slagscener, kulisser etc., men den kristne allegorien er likevel svært tydelig i begge filmatiseringene (som i bøkene). Filmen har til felles med de andre før nevnte episke drama at den foregår i en annen fantastisk/magisk verden hvor det er klare skiller mellom godt og ondt. Dette siste kan som kjent være en politisk sett noe problematisk forenkling dersom den brukes som en modell på vår verden.

Disse episke fortellingene er de uten konkurranse største seer-/kassasuksessene i de senere år, og man kan da kanskje anta at de sier noe om mentaliteten til dagens unge vestlige filmseende folkemasser. Vi er eskapister. Vi drømmer om en annen verden, hvor ting er enklere. Vi går med utopiske fantasier. Man kan kanskje spørre seg om vi er noe misfornøyde med tingenes tilstand i våre dagligliv? Fremmedgjøring?!?

Det er lett å avfeie denne hollywoodske masseproduksjon av dataanimerte store slag om tro, håp og kjærlighet som opium for massene, men vi bør kanskje også ta innover oss at det kan være et signal om store masser av mennesker som er på desperat leting etter noe å tro på, håpe på, og kjempe for - følelser de her får en viss utløsning for. Mange mennesker går og drømmer om en annen verden. Kan det da gå an å få de til å ta det neste skrittet - til å tro at en annen verden er mulig?

Dette må være oppgaven til den systemkritiske venstresiden. Vi lever i et samfunn som veldig mange har mye å utsette på. Få mener at dagens verden er tilstrekkelig rettferdig, og har et klart bilde av at de fattige blir fattigere, og de rike rikere, eller "en liten stund, vi lever her, i megen møye og stort besvær" for å sitere en gammel julesang. Folk har altså allerede en kritisk forståelse av dagens samfunn. Mange har også begynt å drømme om en annen verden. Vi har altså en starttilstand (vårt samfunn) og en sluttilstand (det samfunnet vi ønsker). Det vi har å gjøre blir da å finne propagatoren som tar oss fra tilstand A til tilstand B. Så kan man kritisere utopien, men det er bedre å drømme om en utopi, enn det er å være fullstendig desillusjonert i forhold til alle alternativer. Slik sett trenger ikke "LOTR" og de andre eventyrene å være noe negativt, men kanskje heller et varsel om at kynisismen er noe på retur. Dette gir muligheter. Husk hva Bobby Seale sa: Seize the Time.