Innlegg i Dagbladet 22/1 2008

De fleste i Norge er enige i at alle bør ha like rettigheter og muligheter uansett kjønn eller etnisk bakgrunn. Mange som reagerer på kvotering, ser på dette som et brudd med dette prinsippet. Det er det ikke.

Dersom Norge (og verden) hadde vært et akademisk, teoretisk idealsamfunn, hadde vi kunne gitt alle like muligheter på papiret, og alt hadde vært greit. Nå er verken Norge eller verden et slikt samfunn.

Det norske arbeidsmarkedet bedriver i dag for eksempel en svært effektiv kvotering av etnisk norske. Flere ganger har det vært gjort forsøk hvor den samme søknaden er blitt sendt til forskjellige arbeidsgivere med to forskjellige navn – et norskklingende – og et utenlandskklingende. Søknaden med det norske navnet resulterte i mange innkallelser til intervju – søknaden med den utenlandskklingende gjorde det ikke.

Når man nå velger å kvotere inn innvandrere der hvor kvalifikasjonene ellers er like, er det derfor ikke å opprette en skjevhet, men å forsøke å rette på en skjevhet som allerede er til stede. Politikken må forholde seg til virkelighetens verden, da trenger vi dessverre kvotering.