Innlegg i Adresseavisen 30/8

Sylvia Brustad har gått ut lovet at det ikke blir nye kutt på St. Olavs sykehus. Det er selvsagt bra at St. Olavs nå får bygge, men det er et minimum av hva man bør kreve av en regjering som påstår de setter velferd foran skatteletter.

Det er forstemmende når Arbeiderpartiet prøver å få fravær av ytterligere kutt til å fremstå som milde gaver. Brustad får løftene sine til St. Olavs til å høres ut som en kjempepakke, mens sykehuset i realiteten ikke får en eneste ny krone. Alle ekstra kostnader rundt utbygginga må dekkes over det ordinære budsjettet.

Det var forøvrig Arbeiderpartiet som innførte den bedriftsmodellen som nå råder inne helsesektoren, og sykehusreformen og helseforetakene har vært en stor ulykke for norske sykehus. Etter sykehusreformen er makten over helsesektoren blitt flyttet, ikke til staten slik retorikken bak reformen sa, men til selvstyrte helseforetak som blir drevet som en hvilken som helst bedrift.

Direktører med millionlønn har makta over helsesektoren og driver sykehusene med øynene på bunnlinja heller enn på pasientene. Stykkprisfinansiering av pasienter og sykdommer har ført til et system hvor vi har «lønnsomme» og «kostbare» diagnoser, og hvor legene presses til å feildiagnostisere for å spare penger.

Det må bli slutt på å innføre kunstige markeder der de ikke hører hjemme. Helsesektoren må tilbakeføres til folkevalgt styring og få et skikkelig løft – ikke bare fravær av flere kutt.