Innlegg i Klassekampen 2.3.2024.

Jeg har et innlegg om utdanning og kjønn i Klassekampen i dag. Det er en redigert versjon av en rant jeg skrev ut av meg for noen dager siden. Originalen finner du under, men først et par tilleggskommentarer:

1. Et av avsnittene i artikkelen er en kortversjon av en kronikk jeg hadde i Morgenbladet for noen år siden. Les den her: https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2018/10/26/hvor-ble-du-av-jule...

2. Det finnes folk som har jobbet lenge og grundig med å undersøke en del av de tingene som nå er oppe til politisk debatt. Jeg skulle ønske litt flere med beslutningsmakt benyttet seg litt mer av den forskningen de har vært med å finansiere når de utviklet politikk. Noen undersøkelser nevnt i innlegget og den tidligere kronikken:
Oslomet: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/6437
NIFU https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2567732/NIF...
VIlje-con-valg: https://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/prosjekter/vilje-con-valg/

3. Jeg kunne brukt mye mer tid på å radbrekke den falske motsetningen mellom teori og praksis. Teori er når vi mennesker utvikler kategorier og modeller for å forstå verden rundt oss. Vi kan ikke gjøre særlig mye i praksis uten det, og samtidig er det helt umulig å utvikle disse teoriene uten å stadig skaffe oss praksisk erfaring. Du kan ikke reparere en bil, bygge et hus eller legge en god sveis uten en solid teoretisk forståelse av hvordan en motor virker, og hvordan krefter og statikk fungerer f.eks. Denne teoretisk forståelsen kan oppnås på ulike måter og foruleres på forskjellige vis, men teori er det åkkesom.

Idehistorisk mistenker jeg dette stammer fra Platon og hans oppdeling i en ideverden og skyggeverden som ble videreført inn i kristendommen via St. Augustin som syntes det passet så bra med Kristendommen og ga oss dikotomien kropp og sjel, som ble videreført til en mer verdslig kropp og sinn, hvor hjernen og nervesystemet liksom ikke oppfattes som en fullt ut integrert del av kroppen som alle andre organer. Det er selvsagt bare tull. Teori og praksis er ikke to vesensforskellige ting. De er intimt sammenknyttet!

Så over til ranten:

Denne idiotiske todelingen
------------------
Kjønn, praksis og teori
Det er noe som skurrer litt for meg i den pågående kjønnsdebatten, og om hvordan de unge gutta faller utenfor i skolen.

Det er ikke det at jeg tror det vil være feil med mer praktisk aktivitet i skolen, og at ungene lærer seg å skape, bygge, reparere og fikse. Jeg har vokst opp på et småbruk hvor ingenting ble kastet, men alt ble reparert (eller tatt vare på i tilfelle man kunne bruke det til å fikse noe annet en gang), og det sitter i meg. Tilfredsstillelsen ved å bygge en sykkelbod med egen hender (og hammer, drill, sag og vinkelsliper) er like stor som tilfredsstillelsen ved å levere fra seg en godt gjennomarbeidet tekst.

Likeledes er det åpenbart feil kur "høyreskolen" har forsøkt seg på når den etter årevis med stadig økt timetall i norsk og matematikk og stadig mer testing, har feilet fullstendig i å skape bedre elevprestasjoner. For å parafrasere en tenker konservative kanskje lytter til: Never in the history of the Norwegian school system, has so many children, worked so much, for so little. Eller noe slikt.

Det jeg reagerer på er denne underforståtte identifiseringen av praktisk=gutt, teoretisk=jente. Om vi legger dette tankegodset til grunn gjør vi både guttene og jentene en gedigen bjørnetjeneste (til ungdommen: dette er i den klassiske betydningen av "bjørnetjeneste" hvor det er en dårlig ting).

For å ta for oss mannsrollen, siden det er den som blir tematisert, og som jeg kjenner best etter å ha levd den noen tiår, så skal man ikke mange tiår tilbake i tid før mannen i en helt annen grad framsto også som intellektuell stjerne, og hvor teoretisk kunnskap og praktisk handlekraft smeltet sammen i et ideal som selv om det var snevert, i sin blanding av teori og praksis faktisk var bredere enn det som presenteres i dag.

Enkelt sagt kan vi kanskje framstille dette idealet som "ingeniøren", som jeg har eksemplifisert i en tidligere kronikk i Morgenbladet. Fra Jules Vernes Cyrus Smith som bygget et helt lite samfunn og laget både sprengstoff og telegraf med svært små hjelpemidler på en liten øy, til den norske Ingeniør Knut Berg Som rett og slett bygger seg et fly når han må rømme fra en glemt egyptisk sivilisasjon, til den franske actionhelten Bob Morane, som også må ty til sine ingeniørkunnskaper for å avverke katastrofen under et vulkanutbrudd. En gang i tiden var de mannlige idealene, inkludert populærkulturens actionhelter, svært teoristerke, og guttene gjorde det da også betydelig bedre (relativt sett) i mange skolefag. https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2018/10/26/hvor-ble-du-av-jule...

Jeg mener det åpenbart bør være et mål for venstresida at kjønnsrollene skal være romslige nok til at begge kjønn kan assosieres med både praktiske ferdigheter og teoretiske ferdigheter. Det er bare å se på vår nære historie, og den enorme variasjonen rundt i verden i tid og rom, for å se at kjønnsrollene ikke er naturgitte.

Heller enn at skolen skal bli mer praktisk for at "gutta" skal lykkes, må gutta få forbilder og forventinger som er bredere, slik at de kan utvikle seg som hele mennesker og hvor den falske dikotomien mellom "teoretisk" og "praktisk" kan overskrides (det er ikke to separate ting - de henger intimt sammen). Men dette er et samfunns- og kulturproblem, ikke bare et skoleproblem.

Når det gjelder hva som kan gjøres for å redusere kjønnsforskjeller i skolen finnes det noe kunnskap om det. En nå ti år gammel forskningsoppsummering fra Oslomet fra kom med noen ikke veldig overraskende tilbakemeldinger, som jeg er usikker på i hvilken grad er implementert. Kort oppsummert: Tydelige forventinger, lærerstyrt undervisning, bygge et inkluderende sosialt fellesskap i klassen, legg sterk vekt på lesing og både i lesing og undervisningen ellers, knytt det opp til elevenes interesser. Blant annet. Ingen heksekunst, men heller ingen quick-fix.
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/6437

Fra mitt utgangspunkt vil jeg særlig legge vekt på lesingen. Lesing er slitsomt fram til man får tilstrekkelig mengdetrening. Når man får det blir det den overlegent mest effektive måten å tilegne seg informasjon på, mye kjappere enn å se videoer, høre podcaster e.l., og det er nøkkelen til å tilegne seg så utrolig mye annen kunnskap. Men fritidslesingen møter i dag mye mer konkurranse fra andre underholdningsformer enn bare for få tiår siden. Det skyldes ikke skolen, og jeg tror ikke vi kan legge alt ansvaret for å rydde opp i det på skolen heller. Det må bli et felles ansvar.