Innlegg, Midtnorskdebatt 31.1.22.

Jeg er ingen pandemiekspert, så ikke lytt til meg om smittevern på noe generelt nivå. Jeg kan derimot litt om statistikk, og litt om vanlige menneskelige tankefeil, og jeg ser et par av sistnevnte dukke opp rett som det er i diskusjon om pandemihåndteringen.

Det ene handler om smittenivå og nivå på samfunnsrestriksjoner. For eksempel utsagnene fra Raymond Johansen og Robert Steen om at "vi må spørre oss om det på lang sikt er like bra å få smittetallene noe opp som å få dem ned", antyder at man kan kalibrere tiltakene til et mer eller mindre stabilt smittenivå.

Det samme sier det etter hvert velkjente argumentert med at en høyere intensivkapasitet vil kunne muliggjøre en lemping på tiltakene.

Problemet er at man i utgangspunktet ikke kan kaibrere på en slik måte. Alt annet likt, vil et bestemt kontaktnivå i befolkningen gi en bestemt verdi på det etterhvert berømte R-tallet. Et R-tall under 1 vil over tid gi et smittetall som går mot null. Et R-tall over 1 vil gi eksponensiell vekst - en kurve som i starten ser flat ut, men som så vil vokse dramatisk og sprenge enhver tenkelig kapasitet i helsevesenet, som igjen vil føre til behov for en hurtig og dramatisk nedstenging, og dermed gi stadige jojo-bølger.

Utfordringen i den offentlige debatten er at mennesker oftest har en svært dårlig intuitiv forståelse av fenomenet eksponensiell vekst, illustrert ved den gamle historien om riskorn på sjakkbrett.

Den andre tankefeilen som ofte dukker opp når pandemien diskuteres er den klassiske enten-eller-feilen. Man deler verden opp i to alternativer, mens vi i virkeligheten gjerne snakker om ulike sannsyligheter. Denne dukker gjerne opp i diskusjoner om vaksiner.

"Vaksinen beskytter ikke mot smitte", kan man høre og lignende påstander om både sykdom og videresmitte. Men spørsmålet er feil stilt. Vaksiner gir ingen absolutt beskyttelse, men det har heller aldri noen påstått. Men de gir en lavere sannsynlighet. Selv om vaksinene har fungert dårligere enn man håpet mot omikron-smitte, gir de fortsatt bedre beskyttelse mot smitte og videresmitte enn å være uvaksinert, og de beskytter mye bedre mot alvorlig sykdom.

En lignende enten/eller har også dukket opp rundt omikron-varianten. Den er heldigvis mindre farlig enn Delta, men det betyr ikke at man ikke kan bli alvorlig syk og dø av den. Det betyr bare at sannsynligheten er mindre. Men et bestemt smittenivå i samfunnet, vil altså færre bli alvorlig syke, men om vi får en eksponensiell vekst i smitte, vil vi fortsatt også få en eksponensiell vekst i alvorlig sykdom.

Hvordan blir vi så kvitt pandemien? Vi må endre de underliggende premissene for smitte og sykdom. Først og fremst må vi få økt immuniteten i befolkningen ytterligere gjennom økt vaksinasjonsgraden og gjennomgått sykdom. Det virker som helsemyndighetenes strategi nå er at vaksine pluss gjennomgått omikronsmitte skal kunne øke immunitetsgraden såpass hurtig at vi ikke får kollaps av helsevesenet hvis vi bare holder en viss kontroll på smitten i ukene som kommer. Men i en slik situasjon er det umulig å si nøyaktig hvor mye og når det er trygt å åpne opp uten å sitte på tallene som går inn i beregningene av de ulike kurvene. De har ikke jeg, og de har heller ikke de fleste andre som slenger ut ønsker om åpning av det ene og andre på det ene eller andre tidspunktet. Så mitt svitterverntips er: Ikke lytt til tilfeldige synsere, lytt til fagfolk.

Så kan vi håpe at nye mutasjoner vil fortsette å være enda mindre farlige, men vi vil selvsagt ikke kunne ha noen garantier for dette. Til sammen kan dette gjøre at korona ikke lenger er noe vi trenger å bekymre oss spesielt over. Men for å få en trygghet mot nye farligere mutasjoner, må vi få vaksinert hele verdens befolkning. Da må faktisk patentreglene som hindrer fattige land i å produsere egne vaksiner skrotes.