Vi sender soldater til Afghanistan for å hjelpe USA i "krigen mot terror". Vi ser at det så langt har ført til full borgerkrig i store deler av landet, og at situasjonen stadig blir verre. Krigføringa gjør altså vondt verre - akkurat som i Irak, og både Taliban og Karzais støttespillere er fundamentalister med blod på hendene.

Samtidig som Kabul er så utrygt at vi må sende norske spesialstyrker, mener vi altså at det er trygt nok til å sende folk tilbake. Dette blir for dumt og en sjølmotsigelse av proporsjoner.

Mange sier de ønsker å støtte opp om sekulære og fornuftige krefter rundt om i verden, men når noen av dem søker tilflukt her, sender vi dem tilbake for å bli forfulgt etter en summarisk prosess som ikke består de mest elementære betingelsene for retsstikkerhet.

Tenk om det var din far, som 19 år gammel ble sendt tilbake fra Sverige etter å ha rømt dit i 1942. Da hadde kanskje ikke du vært her i dag.

De fleste afghanske flyktningene befinner seg i lut fattige naboland som Pakistan. Er det for mye å kreve av verdens rikeste land at vi har hjerterom til å ta vare på noen få av dem?

Jeg synes ikke det. Jeg synes en del av synspunktene i denne debatten gir uttrykk for en kunnskapsløshet, en mangel på elementær folkeskikk og en smålighet som er uverdig det norske folk.

Les mer om asylmarsjen på http://www.asylmarsj.no