Morten Levin har en kronikk om antisemittisme i Adresseavisen 12.5 hvor han tar opp både eksempler på antisemittisme, og misbruk av antisemittismebegrepet.

Det er lite av det Levin skriver som er direkte feil. Det er likevel et par ting han ikke skriver om, og som trenger å belyses i denne sammenhengen.

I den grad antisemittisme oppstår i ly av Israel/Palestinakonflikten er det fordi enkelte, i likhet med de mest ytterliggående Israelvennene, ikke klarer å skille mellom staten Israel og verdens jøder.

Det har Ida Veiden Brakstad (kronikk i Adresseavisen 13.5) helt rett i at det dessverre er enkelte som ikke klarer, og at noen, som omdiskuterte Andresen, forsøker å finne årsaken til konflikten i ulike negative trekk blant jøder som religiøs, kulturell eller etnisk gruppe, samt sprer konspirasjonsteorier om jøders makt rundt omkring i verden. Denne type gruppekarakteristikker om jøder (som om enhver annen gruppe) er åpenbart rasistiske.

Denne type tanker er det helt sentralt for både palestinabevegelsen og den organiserte venstresida å ta klart avstand fra. Brakstad, har derimot ikke rett i at det ikke blir gjort. En av Andresens støttespillere ble ekskludert fra daværende RV på starten av 2000-tallet på grunn av slike utspill. Andresen valgte senere å melde seg ut fra Rødt etter at eksklusjon begynte å bli diskutert også om ham.

I forbindelse med det nylige Norgesbesøket til Gilad Atzmon som har fremmet lignende tanker, kom Palestinakomiteen med en uttalelse som tok avstand fra slike syn og ikke anbefalte folk å delta på arrangementene hans. Det er også fra folk i Palestniakomiteen, Rødt og SV at kritikken mot Andresens opptreden i 1. Maitogene har kommet. Det er heller ingen grunn til å akseptere Andresens selvrepresentasjon når det gjelder støtten han har, selv om det selvsagt kan være at enkelte har vurdert neglisjering som den beste strategien mot en politisk marginal, men svært oppmerksomhetssøkende aktør.