FORSIDENYHETER: Fra Arbeidets Rett 2.10

Jeg deltok på Fylkesutvalgsmøtet 1.10, og en sak som kom fram i Virksomhetsrapporten 1. halvår 2013 var en gigantiske budsjettsprekk i kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag.

http://pa.stfk.no/PolitiskAgendaDocs/Vedlegg%5C2013_09%5C1308665_1_1.PDF

Her avsløres det på s 35 av rapporten at kollektivutsettingen i distriktet er blitt 28,6 millioner kroner dyrere enn det som var forutsatt i budsjettet. Men det som verre er er at dette bare er effekten ut 2013. Trafikken ble jo satt ut på anbud etter sommeren. Dvs at helårseffekten slår inn først til neste år, og da må vi regne med en årseffekt på rundt 60 millioner.

Man hadde budsjettert med store innsparinger i anbudsutsettingen, men de kommer ikke, og dette er nok det sterkeste enkeltbidraget til de økonomiske problemene Fylkeskommunen får de neste årene. Fylkesrådmannen mener det fremdeles er noe billigere, men tallene er ikke sammenlignbare siden det (etterhvert dessverre beryktede ruteplanleggingsselskapet) AtB har tatt over en del oppgaver som tidligere ble gjort av de enkelte busselskapene. Utgiftene dukker altså opp på et annet budsjett, de er ikke forsvunnet.

Det var også en orientering fra AtB rund noen spørsmål om anbudsutsetting i distriktene. På direkte spørsmål fra undertegnede innrømte AtB at oppdelingen av anbudet, hvor skoleskyss og regiontrafikk er lagt ut i ulike anbudspakker, nok var en årsak til den store graden av tomkjøring. Dvs at det i grisgrendte strøk kjøres tomme busser som ikke har lov til å ta på passasjerer. Det framstår, og er, meningsløst i distrikter hvor busstilbudet allerede er svært dårlig.

AtB påpeker at det ligger inne muligheter i anbudet for å gjøre noe med dette, endre rutetilbudet, og la bussene som går ta opp passasjerer. Men det koster selvsagt penger.

Oppsummert har man altså fått en dårligere arbeidshverdag for bussjåførene, med flere delte skift, men har fått et dårligere rutetilbud i distriktene og man har ikke spart penger. Men man har fått noen nye og fine blanke busser da. Det hjelper bare ikke de passasjerene som ikke får sitte på.

Det er på tide at fylkespolitikerne svelger en smule prestisje, og innser at anbud er en dårlig måte å styre kollektivtraffikken på.

Et annet problem er nemlig antall kokker med tilhørende søl som skal drive en slik prosess. Ansvaret for kollektivtrafikken er nå delt mellom fire aktører: det politiske nivået i fylkeskommunen, administrasjonen i fylkeskommunen, AtB som er et heleid fylkeskommunalt AS og det enkelte busselskap som eier bussene og har arbeidsgiveransvar for sjåførene.

Revisjon Midt-Norge utførte i mars i år en selskapskontroll på AtB (Her er kontrollrapporten: http://pa.stfk.no/PolitiskAgendaDocs/Vedlegg%5C2013_04%5C1214590_1_1.PDF )

Jeg mener den avslører at det har vært (og sannsynligvis er) betydelige kommunikasjonsproblemer mellom AtB og fylkeskommunen.

Noen eksempler. På s. 14 står det at "En utfordring ved den kommunale eierstyringen er at folkevalgte ofte vil ha tett oppfølging av selskapene, på samme linje som de har ovenfor administrasjonen i kommunen. Realiteten er at når de folkevalgte velger å skille virksomhet ut i et eget selskap, velger de bort den formen for styring."

- Dette peker på at AS-et er dårlig egnet som en demokratisk styreform der fellesskapet har sterke interesser i utformingen av et tilbud - som f.eks. kollektivtrafikk.

På s 22-23 kommer det til og med et eksempel på at AtB pga. "markedsmessige vurderinger" valgte å se fullstendig bort fra et tydelig fylkeskommunalt vedtak.

På s. 25, står det om Fylkeskommunens administrasjon og AtB at "Begge aktørene gir uttrykk for at det per i dag ikke er tilstrekkelig klart hvor grensene for aktørenes ansvar går."

Jeg mener denne rapporten underbygger at oppdelingen av ansvar mellom politisk nivå, STFKs administrasjon, AtB og det enkelte selskap fører til uklare/overlappende ansvarsområder som er lite hensiktsmessig. Ideelt sett burde oppgavene til AtB vært lagt til en enhet i fylkeskommunen, slik undertegnede foreslo ved etableringen.

Men ideelt sett burde selvsagt hele dette anbudseksperimentet vært avblåst. Få ting er så egnet til å drive i egenregi som naturlige monopol som kollektivtrafikk er.

Sammen med noen andre overskrivelser på samferdsel, vil dette nemlig til neste år sende Fylkeskommunen ut i en mye mer alvorlig situasjon økonomisk enn vi har vært i på mange år.

Fylkesrådmannen varsler både rutenedleggelser og økte kollektivsatser for å bøte på problemet, men det skal selvsagt opp til politisk behandling i budsjettbehandlingen i slutten av måneden.

Skal disse kuttene monne må de tas i Trondheim. Det kan i verste fall bety en alvorlig brems på den positive utviklingen som kollektivtrafikken har vært i de siste årene. Dersom fylkeskommunen sparer inn på dette nå, vil det være gunstig for fylkeskommunens budsjett, men det vil samfunnsøkonomisk være svært ugunstig. Mer biltrafikk har både mange helsemessige og miljømessige konsekvenser, men de dukker selvsagt opp på andre budsjetter. Jeg mener likevel at politikere haret spesielt ansvar for å se denne heleheten. Vi i Rødt kommer i hvert fall til å utnytte det "økonomiske handlingsrommet" (som det heter på fint) som finnes for å hindre kollektivkutt.

Noen presseoppslag i sakens anledning*:

Adresseavisen 4.10, Fjell-Ljom 3.10

Klassekampen 4.10

Arbeidets Rett 2.10

*Fotnote: I avisintervjuer hender det noen unøyaktigheter sniker seg inn. Om det er diskrepans med det som står i intervjuene og det jeg har skrevet sjøl over, er det det siste som er korrekt. F.eks. står det i intervjuet i Arbeidets rett at det står i selskapskontrollen at AS'er er dårlig egnet som en demokratisk styreform, men det er mine vurderinger som referert over, ellers blander Adresseavis-saken virksomhetsrapporten og selskapskontrollen i andre del av intervjuet. Til slutt vil jeg svare kort til Tore O. Sandvik som sier til Klassekampen at vi "ikke har noe valg" p.g.a. EU. Den gamle EU-motstanderen har tydeligvis blitt svært så føyelig, men det han sier stemmer jo ikke. Vi trenger ikke å anbudsutsette dersom vi driver i egenregi. Fylkeskommunen kunne kanskje bare kjøpt aksjene i de lokale busselskapene og drevet som før, ellr man kunne opprettet et helt eget selskap.