DYPE TANKER: Tenker på de globale klimautfordringene, med Bjørn Samset i forgrunnen.(Foto: Universitetsavisa)

Mandag 2/9 var jeg deltager i en paneldebatt om Klima på Suhm-huset i Trondheim. I den forbindelse har jeg selvsagt grublet litt i forkant, og jeg deler gjerne noen tanker sånn i etterkant.

I tillegg til å være Rødts førstekandidat til Stortinget er jeg også fysiker, slik som innledere nog debattstyreren Bjørn samset, men i motsetning til ham har jeg ikke hoppet over til klimaforskning, så dere får bare vanlig politikersynsing her.

Klimaproblemene er nok den enkeltsaken som kan få de alvorligste konsekvensene for hele menneskeheten i framtida. Dersom noen av de verste scenarioene skulle slå til - som heller ikke er helt usannsynlige - kan konsekvensene ødelegge hele vår sivilisasjon. Det er et hakk mer dramatisk enn de fleste andre politiske saker.

Samtidig er det ekstremt viktig at vi ikke ser på klimapolitikken som en “egen sak” adskilt fra resten av politikken. Det er f.eks. få ting her i verden som henger så tett sammen som den økonomiske aktiviteten og klimagassutslippene, og økonomien på sin side påvirker svært mange (kanskje de aller fleste) andre politikkområder.

Vi i Rødt mener derfor at for å få en langsiktig løsning på klimaproblemene må naturens bæreevne koblet med folks behov sette en ramme for økonomien. Dagens økonomiske system er jo drevet av et vekstønske. Private investorer setter penger inn i økonomien (inkludert olje og kullindustrien), med det formål å få ut en profitt. Denne må reinvesteres i ny produksjon eller økt produksjon i eksisterende virksomhet. Det gir vekst. Og vekst i produksjon gir vekst i utslipp, og i forbruk av ikke-fornybare ressurser. Den mest prekære konsekvensen av dette er klimagassutslippene og de globale klimaproblemene. Veksttvangen i økonomien kommer fra det grunnleggendeprinsippet i kapitalismen - private som styrer og finansierer produksjonene for å tjene mer penger.

På mellomlang sikt må vi ut av et slikt økonomisk system. Det økonomiske systemet skal tjene oss. I dag er det vi som tjener det, og på lang sikt gjør det oss alle til tapere.

Når veksten må begrenses er det helt nødvendig at vi får en storstilt sosial utjevning. For det er fattige både i verden og Norge som trenger å forbruke mer. Da må de som har mest forbruke mindre, og det av vekst vi har rom for gå til de som har minst. Heldigvis viser all samfunnsforskning at samfunn med små sosiale ulikheter gjør det best på så godt som alle områder.

Så det er ikke sikkert at et slikt økonomisk system vil være så ille. Jeg kaller det sosialisme.

Gitt det vi vet om de globale klimaendringene, er det både velkjent og åpenbart at det meste av olje må bli liggende.

I dag er det ingenting som tyder på at partiene tar det innover seg:
- Investeringene i olje- og gassproduksjon vokser eksplosivt. Det er ikke bare skadelig for klimaet, det er også skadelig for resten av norsk økonomi. Kunnskap og folk som trengs for å bygge en fornybar framtid sitter fast i oljeindustrien.
- Et samlet storting åpnet i juni i år Barentshavet sørøst for petroleumsindustrien. En samlet energi- og miljøkomite skrev at det var gledelig at man nå åpnet det første nye havområdet for oljeindustrien på 20 år. Rødt mener det verken er gledelig eller bærekraftig.
- I stor grad er derfor partiene på stortinget er enige om den nasjonale oljepolitikken. Den sittende regjeringa har satt Norgesrekord i åpning av oljefelt.

Rødt har lansert 4 steg for å redusere oljeutvinningstempoet:
1 - Ikke gi bore- og letetillatelse til oljeindustrien i nye områder.
2 – Ikke sett i gang nye utviklingsprosjekter.
3 – Trapp ned produksjon på felter som er lønnsomme
4 – Ta ut olje på feltene der det er minst igjen. Teknologiutvikling og arbeidsplasser sikres.

Men det holder ikke å kutte i oljeutvinningen. Vi må også ta tak i forbruks- og utslippsenden av problemet. Hvordan skal Norge oppfylle klimaforpliktelsene sine?

Vi vil at Norge skal gjøre alle de kuttene som FNs klimapanel anbefaler innenlands, og ikke kjøpe kvoter. Som vi har hørt tidligere fungerer ikke kvotesystemet. Overhodet. Det vil etter noen beregninger jeg har fått referert koste oss 1,5 mrd å oppfylle forpliktelsene våre ved kvotekjøp. Men det vil ikke ha noen klimaeffekt.

Vi i Rødt har et Klima- og næringspolitisk utvalg som jobber kontinuerlig med hvordan vi kan kutte norske utslipp her og nå, i samarbeid med miljø- og fagbevegelse. Vi har en plan for fornybar framtid for å oppfylle klimamålene med kutt innelands, og et helhetlig alternativ til Nasjonal transportplan som satser mer på bane og kutter i biltrafikk og fly. Det kan vi få til.

Men skal vi få lagt om det norske samfunnet må vi bygge allianser. Vi i Rødt samarbeider med, og vi vil jobbe for et samarbeid mellom, fagbevegelsen og miljøbevegelsen. Vi begynner allerede å se en positiv utvikling som i Klimavalg-alliansen.

Vi i Rødt har gode venner i både miljø- og fagbevegelsen. Vi vil hjelpe til å bygge de alliansene. Vi holder på å utvikle de praktiske løsningene her og nå - og vi løfter fram visjonen om et annet samfunn. Vi vil gjerne ha støtte fra dere som måtte lese dette for å fortsette det arbeidet.

Universitetsavisa: http://www.universitetsavisa.no/politikk/article17763.ece